Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

[Harriet Vane]

Pffft, jeg drikker maks to Mummikopper kaffe hver dag, så koffeinet er ikke greien for min del. Men jeg er de sosiale ritualene bevisst og er sjeleglad for at jeg liker det aller meste og slipper å lage sånne "brudd" og sette andre i forlegenhet i sosiale sammenhenger.

Men jada, noen drikker enorme mengder kaffe, helt enorme! Jeg fatter ikke at det er mulig å få i seg flere liter kaffe hver dag. En kompis av meg som er psykolog, sa at han alltid pleier å kartlegge kaffevanene til folk når de mener de har angst, og veldig ofte så var det rett og slett alt for mye kaffe som var problemet. Man får litt harehjerte av to liter kaffe før lunsj, gjerne.

Helsesøsteren her på neset sykler også på hjemmebesøk. Sikkert lurt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ja, og så? Er det så big deal om man er avhengig av gulerøtter?

Jeg har ikke møtt på så mange som spiser like mye gulrøtter som enkelte drikker kaffe, så jeg aner ikke.
Jeg blir bare litt satt ut av hvor ekstremt avhengige mange er av den kaffen og hvor utbredt det er. Du har lov å være uenig med meg altså, jeg synes bare det er fascinerende. Jeg hører ikke sjelden folk si at de "døøøør" om de ikke får sine daglige litre med kaffe.

[Polyanna]

Ahem, det er greit at kaffe ikke er så grusomt USUNT (noe er det, men ikke mye), men å kalle det SUNT er å ta i.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vel, når det i min verden er snakk om å "ta en kaffe", (bortsett fra den livsnødvendige konsumeringen på daglig basis), er det mer snakk om å "treffes". Om de jeg tar en kaffe med ikke nødvendigvis drikker kaffe, er det hipp som happ.

Alle mine jobbmøter blir innledet med spørsmålet "vi skal ikke ta en kaffe en dag og snakke om det?", og det er definitivt ikke kaffen som står i fokus. Det er bare en lettvint måte å si "skal vi møtes?", og ikke minst legge til rette for settingen, type laidback, ikke sitte rundt et møtebord med laptop-en oppe.

Når det er snakk om vin/alkohol blir det noe annet, jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg setter stor pris på å være sjarmerende brisen sammen med andre sjarmerende brisne mennesker. Pga. rusen.

Tror det er slik for de aller fleste i dag. Avhold fra alkohol tror jeg heller ikke er så sjokkerende som man skal ha det til, hvis men ser bort fra tilstelninger der det forventes regulær fyll.

[Skilpadda]

Jeg synes ikke det er sjokkerende at folk ikke drikker alkohol, eller kaffe, for den del - jeg kjenner flere sånne, og greier å omgås dem relativt greit ved behov. :edel: Men jeg kjenner veldig få totalavholdsfolk, og det er sant at det å drikke seg mer eller mindre sjarmerende brisen sammen med hyggelige folk er noe av det morsomste jeg vet, og det er ikke det samme om folk drikker cola, nei. (Det er dog helt greit om de "blir med for å ta noen øl" og så ender opp med å drikke vin eller drinker i stedet. For all del. Jeg er ikke vrang heller.)

Kaffe er jeg helt klart avhengig av, og det tror jeg ganske mange i Norge er, enten de er klar over det eller ikke. Jeg får hodepine etter, tja, et halvt døgn uten kaffe. Og jeg kan forsåvidt også bli litt forfjamset over besøk som ikke drikker kaffe, særlig hvis jeg ikke kjenner dem noe særlig - da må jeg liksom finne på noe nytt, og kan ikke gjemme meg bak det innarbeidede ritualet. Det hjelper om de drikker te i stedet; et glass vann føles liksom så veldig lite og dumt å tilby gjester, synes jeg.

Jeg begynte i sin tid å drikke kaffe, som jeg ikke likte, fordi jeg ble tilbudt kaffe hos eldre mennesker i jobbsammenheng, og ikke syntes det passet seg for meg å takke nei og indirekte forlange noe annet. (Jeg mener ikke det generelt sett er grovt uhøflig å takke nei til kaffe, men jeg var 17 og jobbet sammen med bare eldre menn, og hadde ikke noe behov for å virke yngre enn jeg var, eller skille meg mer ut enn jeg allerede gjorde. )

[Harriet Vane]

Jeg savner å drikke meg sjarmerende brisen sammen med Skilpadda!

[Brutus_]

Forøvrig har det vel aldri vært så mange ulike kaffeprodukter på markedet som nå. Fra 90-tallet, da man stort sett fikk sur kaffe fra kolber som stod på varmeplater, til dagens jungel av ulike melkebaserte produkter, kakao, juice og fruktalternativer i alle himmelens farger. Kaffeinntak er i dag en del av den store sunnhetsbølgen som har skyllet over landet i noen år. Man snakker ikke lenger om skadevirkningene av kaffe, men innholdet av antioksidanter.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg kan forsåvidt også bli litt forfjamset over besøk som ikke drikker kaffe, særlig hvis jeg ikke kjenner dem noe særlig - da må jeg liksom finne på noe nytt, og kan ikke gjemme meg bak det innarbeidede ritualet.

Men da er det jo en fin mulighet å fra nå av begynne å tenke på at ikke alle liker kaffe eller te, slik at du alltid har det i bakhodet når du får ukjente gjester på besøk.
Vann kan være litt kjedelig ja, men jeg tror de fleste som verken drikker kaffe eller te skjønner at det ikke er så mange andre alternativer når de kommer på, i hvert fall uventet, besøk til andre. Jeg har alltid noen poser med kakao i skuffen i tilfelle, det pleier de fleste å like.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ahem, det er greit at kaffe ikke er så grusomt USUNT (noe er det, men ikke mye), men å kalle det SUNT er å ta i.

Hmpf.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Selv om kaffe drikkes av svært mange tror jeg folk flest er mer bevisst på å ikke ta for gitt at alle drikker det eller orker å drikke det til alle døgnets tider.

Det er jo fint, i så fall.

Forresten, til noe som ble sagt tidligere i tråden om hvorfor man skal venne seg til noe man ikke liker: Akkurat kaffe er det praktisk å "være i stand til" å drikke litt av, nettopp fordi man da slipper å be om alternativer dersom det ikke tilbys alternativer i utgangspunktet (og man ikke egentlig har behov for te, vann eller brus). Man kan jo bare nippe litt til den første koppen og ikke lage noe mer oppstyr rundt det.

[Dixie Diner]

Men vann er jo et alternativ som alltid kan tilbys, i hvert fall stort sett der man har en spring og et glass i nærheten. Jeg ikke så mye som vurderer å begynne å drikke kaffe bare for å please andre. Men for all del, står valget mellom kaffe og døden, så skal jeg alltids klare å nippe litt.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror også stadig flere blir glad for å bli tilbudt et glass vann framfor brus på besøk. De gangene jeg blir tilbudt brus ber jeg om å heller få et glass vann. Jeg bryter kanskje sosiale koder på den måten, men brusdrikking orker jeg ikke.

Jeg synes det er litt pussig å tilby voksne mennesker et glass brus...

Men for meg har alltid brus vært tilbydt som barnedrikke i selskaper. Voksne har drukket kaffe og te.

Innser at det nok er jeg som tilhører minoriteten her altså. Eller at jeg mentalt henger fast i 70-tallet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men da er det jo en fin mulighet å fra nå av begynne å tenke på at ikke alle liker kaffe eller te, slik at du alltid har det i bakhodet når du får ukjente gjester på besøk.

Jeg er klar over det, altså. Og det er ikke så ofte ukjente stikker innom, men det hender jo at f.eks. foreldre av Podens venner er her for å hente egne håpefulle, og da er det hyggelig å kunne tilby en kopp god kaffe, selv om det ikke egentlig er et "kaffebesøk", mens å gi dem et glass vann er liksom ikke å servere noe, det er mer sånt man gjør for å dekke et behov. (Og brus har vi aldri.)

@Mim: Jeg også. Du må bli ferdig med disse graviditetsgreiene dine snart, så finner vi oss en by å møtes i!

[Dixie Diner]

Jeg bare spør om de vil ha noe å drikke og så kan jeg feks. ramse opp det jeg har tilgjengelig. Og det pleier å være en del.

[Maverick]

Ja, gravide kan jeg selvfølgelig ikke forholde meg til i det hele tatt. Makan til sosiale utskudd.

[Harriet Vane]

Jeg sier ofte ja til ting jeg ikke har noe voldsomt lyst på, nipper litt eller bare holder i glasset eller koppen, uten å lage noe føss.

Slik har jeg lurt meg greit gjennom starten på flere graviditeter, feks.

Selv byr jeg alltid de jeg ikke helt vet hva drikker på svart eller grønn te, kaffe, farris, vann eller for tiden: hjemmelagd ripssaft.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

hjemmelagd ripssaft.

[Harriet Vane]

Ja, Skilp, snart ferdig! 10 uker igjen i morgen!

Cuyahoga: Brus er barnedrikke i mitt syttitallshode, ja. Vi drikker aldri brus, så hvis vi en sjelden gang har noe i kjøleboden, så går det gjerne ut på dato. Og brus er ikke noe jeg tenker på å sette frem til mat, der byr jeg gjerne på vann, øl, alkoholfritt øl, vin eller for tiden: hjemmelaget ripssaft.

[Lilith]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

hjemmelagd ripssaft.

*siklesikle*
Jeg vil også ha!

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

I min verden hvor det tilbys litt for voldsomme mengder kaffe og kaker i blant er jeg klar over at kaffe og kaker har en betydning i en sosial sammenheng. Likevel mener jeg at det ikke er verken kaffen eller kakene som er det sosiale limet. Limet handler om så mye mer i møtet enn kaffen og kakene.
Ordene som blir sagt, måten man takker nei på og relasjonen betyr nesten alt.

Det er heller ikke sånn at folk flest forventer at man skal like det samme. Det med forventning om at alle liker kaffe er noe som er veldig på vei ut. Jeg opplever i alle fall sjeldent at folk forventer at jeg drikker kaffe og blir skuffet og lei seg om jeg takker nei. Jeg takker ofte nei til kaffe fordi jeg har en tendens til å drikke for mye på formiddagen og da orker ikke magen mer på ettermiddagen.

Jeg tror dette var annerledes for bare 20 år siden. I forhold til alkohol synes jeg det er direkte trist hvis det er vinen som er det bindende sosialt sett og ikke settingen. Det betyr at mennesker som av ulike grunner ikke kan drikke alkohol i utgangspunktet er utenfor, noe jeg slettes ikke synes er greit i det hele tatt.

Dette synes jeg var veldig godt sagt, i likhet med de andre innleggene til Fnatten i denne tråden.

Jeg synes det er litt skremmende hvor stor normativ kraft alkohol har i samfunnet. Nå er jeg ikke avholds, men jeg kjenner at jeg får litt lyst til å være det i trass mot enkelte av holdningene som kommer frem her.