Vil ha barna tilbake på vekta

[Bayone]

Siden det har vært så mye snakk om barn og vekt både den ene og andre veien her inne i det siste. Hva synes dere om dette forslaget?

Jeg kjenner at jeg har litt delte meninger. På den ene siden så synes jeg det er et bra tiltak for å fange opp de som er overvektige og hjelpe dem på rett kurs. Det er nok dessverre altfor mange foreldre som ikke ser at ungene deres er er overvektige eller ikke greier å gjøre noe med det og kan trenge veiledning.

Samtidig så blir det veldig fokus på vekt. Jeg husker selv når vi var til helsesøsterkontroll på skolen så var det alltid snakk om hvor mye vi veide når vi kom ut og det er ikke noe kjekt for de som veier mer enn andre.

[Filifjonka]

Jeg er ikke sikker. Jeg husker hvor kjipt det var å alltid bli veid og funnet for lett.

Jeg ble veid og funnet for tung. Hadde min mor greid å håndtere den beskjeden på en bedre måte enn å prøve å guilttrippe meg til anoreksi så hadde det nok gått bedre enn det gjorde.

[Snø]

Jeg er også litt delt, men når jeg ser alle de overvektige barna på skolen her, så tenker jeg at det kanskje er lurt å følge med vekten deres.

[Niobe]

Jeg ser både fordeler og ulemper, og føler vel at vi beveger oss i retning "fordelene oppveier ulempene".

[trøtt]

Jeg er usikker.

Jeg husker godt at det ble pratet om vekt da jeg gikk på barneskolen og det var ikke moro å være den tyngste i klassen. De fleste av de andre jentene var 10 kg letter enn meg og det ble kommentert gang på gang. Det var ingen som brydde seg om å se at jeg også var 10-15 cm høyere enn de andre og at jeg av den grunn skulle veie mer. I dag veier jeg 3-4 kg mer enn den gang så jeg ble aldri overvektig.

Jeg ser likevel at det kan være et godt redskap for å fange opp barn som er overvektige og som ikke blir fulgt riktig opp. Det er et stort problem og jeg tror ikke problemet forsvinner uten at det blir satt inn tiltak.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg er ikke sikker. Jeg husker hvor kjipt det var å alltid bli veid og funnet for lett.

Jeg og en gutt i klassen løy om vekta etter en slik kontroll. En av oss veide 28, den andre 29, men begge sa 30. Mistenker vi muligens gikk i 6. klasse, kan det da stemme at alle andre var minst godt oppå 30-tallet? (Jeg hadde også en grunnleggende plan om å bli blodgiver når jeg ble 18, men gjett hvem som da ikke veide de nødvendige 50? Og der kan man vel gjerne ikke lyve på seg et par kilo ekstra heller...)

Jeg er usikker på fordeler og ulemper her, jeg ser begge, men er usikker på hvilken side jeg føler sterkest for. Det er vel fordelene... kanskje...

[007]

Jeg er i mot. Mine barn skal ikke veies, jeg klarer fint å se at lillesøster er helt normal (kanskje litt tynn) og at mellomsøster er for tung. Mine barn skal ikke bli "tvansgveid" og sammenligne seg med andre, slik vi gjorde.

Jeg ble veid ig funnet for lett, og i motsetning til Filifjonka opplevde jeg det ikke kjipt - det ga derimot status. Jeg var den tynneste jenta i klassen og den berusende følelsen av at jeg var "flinkest" når det gjaldt vekt sitter i meg ennå. Jo lettere, jo tynnere, jo bedre. Drit i helse så lenge man er tynn og lett.

[Filifjonka]

Sånn var det nok mer på ungdomsskolen - på barneskolen husker jeg følelsen av å bli sett på som skranten, muligens skjev i ryggen, kritisk pirking i ribbena - og at legen spurte moren min om "senga var tørr om natta". Utrolig flaut. Jeg hadde vært tørr både natt og dag siden jeg var TO ÅR!

[rine]

Går det ikke an å ha fokus på vekt uten av unger må veie seg til spott og spe for alle andre? (Evt. til rungende jubel. ) Og må man veie ungene for å finne ut om de er overvektige? Ser man ikke det med et halvt øye?

Jeg husker at vi veide oss på skolen, men kjedelig normalvektig som jeg var, var jeg ganske likegyldig til det hele og har ingen traumer fobundet med skoleveiing. Kan heller ikke huske at vi fikk vite hva folk veide, eller at vi dvelte ved hvem som var tunge eller lette, men det er selvfølgelig mulig at det skjedde likevel.
Jeg tror det er annerledes i dag, det er jo ikke mulig å åpne et blad eller slå på TV uten at vekt, slanking og utseende står i fokus. Ergo blir det ekstra stigmatiserende for unger å veies i offentlighet, tror jeg. Det holder vel å ha mer fokus på kosthold og aktivitet og å følge ekstra opp de barna man ser er overvektige. Jeg tenker iallfall at det man ser og klesstørrelser sier mer enn et tall på en vekt.

[Inagh]

Jeg kan rett og slett ikke huske at vi ble veid på skolen, men siden det ble gjennomført systematisk fram til 1980, må jeg vel ha vært gjennom det, uten at det har gjort særlig inntrykk. Jeg kan heller ikke huske at vekt og sammenlikning av kropp var et tema den gang.

Men jeg tror rine er inne på noe viktig her - slanking og vekt er i mye mer fokus nå, enn da jeg var på barne-/ungdomsskolen. Og jeg tror - uten at jeg har erfaring med ungdom - at vekt er et samtaleemne blant de unge, uansett om de blir veid på skolen eller ikke.

At klesstørrelser sier mer enn tallet på en vekt... Jeg tror begge deler kan være ganske misvisende. Jeg kan f.eks. bare glemme å kjøpe klær i størrelse Large på Benneton - de hadde vel ledd meg ut av butikken bare jeg hadde vist rumpa mi der inne. På Zizzis derimot, blir jeg møtt med et "Å nei, du må ha Small, Medium er altfor stort for deg!" Klesstørrelser er fantastisk relative ettersom hvilken butikk du handler klær i.

Og tallet på vekta... Jeg har utrolig tung beinbygning. En gang i tiden var jeg slank, og jeg fikk kommentarer om at jeg måtte for all del ikke gå mer ned i vekt. Nuvel - i følge vekta og BMI var jeg overvektig i forhold til min høyde. Guttungen er radmager - en kan telle ribbeina hans. Folk som løfter ham får seg en kraftig overraskelse, for å si det slik.

Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg mener om veiing i regi av skolen, men jeg tror jeg heller mer mot at det settes av - god - tid til samtaler med helsesøster en gang i året, hvor man tar opp ting som vekt, spiseforstyrrelser, selvbilde etc, og at dette kan hende vil være vel så til hjelp som bare tørre tall på ei vekt.

[Frost]

Jeg er imot å bli veid. Vi ble veid på 70 tallet. Selv om det var en annen tid enn i dag hadde vi jentene et stort fokus på dette. Det var om å gjøre å veie minst. Vi sammenlignet vekten allerede i 1 klasse. I dagens samfunn hvor det er så mye diskusjoner om vekt kan det være et uheldig fokus. Barn burde heller få sunn og god mat servert på skolen.

Det er jo en del som ikke ser også. En av kompisene her i heimen er svært overvektig. Foreldrene deler ikke oppfatningen. De er bare kraftige. (Vi snakker barn som veier 50 kilo ved skolestart her.)

Og på helsestasjonen sa de ikke noe om vekten så da er vekten normal og sånn er det. Ingen skal prøve å si noe annet.

For barn som kommer fra hjem hvor det praktiseres sånn så tror jeg at en alvorsprat på helsestasjonen kan være en nødvendighet. Og da må nesten ungen veies eller vurderes på den ene eller andre måten. Men så var det da hvordan man skal gjøre dette uten å trigge spiseforstyrrelser, såre følelser hos de som står på og gjør alt de kan osv da. Det er ikke så lett.

[Primrose]

Jeg ser fordelene, men håper de kan finne andre tiltak for å hjelpe de som trenger det. Det skal så lite til før man som liten får komplekser og i verste fall blir mobbet for å skille seg ut. Jeg husker hvordan det var å få alle kommentarene, og i dag er kroppsfokuset noe helt annet i tillegg. Nei, få heller til flere gymtimer, mer fokus på riktig livsstil osv.

[Filifjonka]

Det kommer vel ikke fram i denne artikkelen hva de skal gjøre med disse tallene. Skal foreldrene være med på veiingen, skal det sendes brev hjem om resultatet, skal de som er overvektige få noen spesiell oppfølging?

[Frost]

Opprinnelig lagt inn av Primrose, her.

Nei, få heller til flere gymtimer, mer fokus på riktig livsstil osv.

Sier meg enig i dette.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det kommer vel ikke fram i denne artikkelen hva de skal gjøre med disse tallene. Skal foreldrene være med på veiingen, skal det sendes brev hjem om resultatet, skal de som er overvektige få noen spesiell oppfølging?

De skal vel henges opp på oppslagstavla på skolen?
:fremdeles preget av dette med resultater i barneidrett:

[SpetakkelRandi]

jeg tenkr på at jeg syns det var utrolig kjipt og flaut som liten og ønsker ikke at det skal gjeninnføres igjen. Men ser jo at det kanksje kan være nødvendig.

[pippo]

Jeg syntes det var helt fryktelig å bli veid på barneskolen! Jeg grudde meg hver bidige dag mellom de årlige veiesekvensene. Jeg var tyngst av jentene i klassen, men langt fra overvektig. Bare høy og middels bygd. Jeg begynte tidlig å "slanke meg" i god tid før forventet veing, i håp om å ikke være tyngst. "Slankingen" bestod i å spise ingenting, for så å bli så sulten at jeg spiste mye og usunt. Vonde slankevaner ble altså innført allerede på barneskolen. Jeg håper datteren min skal slippe dette. Jeg ser at hun allerede nå i 2. klasse er opptatt av å være tynn, og hvertfall ikke være tykk. Hun er helt normal, men har altså allerede snappet opp dette. Jeg tror ikke veiing er rett virkemiddel i forhold til overvekt hos barn; kanskje snarere tvert i mot.

Jeg sier imidlertid JA til mer fysisk aktivitet i skolen og på SFO. Sunn og god mat på de samme stedene. Veiledning fra helsesøster til foreldre med synlig overvektige barn. Det finnes mange måter å jobbe med dette på.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det kommer vel ikke fram i denne artikkelen hva de skal gjøre med disse tallene. Skal foreldrene være med på veiingen, skal det sendes brev hjem om resultatet, skal de som er overvektige få noen spesiell oppfølging?

I og med at det blir nevnt i samme åndedrag som vektkontroll av babyer og småbarn, så tolker jeg det dithen at det er helsestasjon/skolehelsetjeneste-mat, dermed blir det journalført og ført på vekstkurve slik at man kan se utviklingen for hvert enkelt barn.
Og det er jo det som er det viktige her, og den store endringen siden 70-tallet vil jeg anta, at man ser på hvordan et barn følger sin kurve, ikke hva gjennomsnittsvekten på alle førsteklassinger er.
Det sto vel også at meningen er å gi spesiell oppfølging der det trengs, uten det er jo hele prosjektet meningsløst.

Jeg er for, kjenner jeg. Jeg var alltid den spinkle, tynne, fyrstikk-ungen, men jeg har kommet fra det med vettet i behold og er overhodet ikke traumatisert.