Hvorfor lang ferie fra barnehage/SFO for ungene?

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Har SFO stengt i 2 måneder? Hva fankern gjør folk da? Det hadde ikke gått her, da kunne i hvert fall ikke begge jobbet fulltid, en av oss måtte nok vært hjemmeværende til barna var over SFO-alder.

Det er et "Aktiv sommer" tilbud i kommunen da, men det blir både dyrt og ganske langt å kjøre. Jeg synes feks skolen der jeg bor kunne hatt avtale med barnehagen om sommeren (oppvekstsenter), som har åpent. Det hadde jo bare vært greit å ha litt flere barn enn 2-3 stk pr uke om sommeren i grunn. Men en del foreldre tar feks kun 2 uker ferie sammen, og så 2 uker hver for seg + besteforeldre etc.

[Stompa]

Jeg har "lærerferie", og fra de begynte på skolen har ungene hatt fri hele sommeren. Men jeg innrømmer glatt at da de var mindre hadde jeg dem i barnehagen noen uker om sommeren mens jeg hadde fri, gjerne den første ferieuka og en eller to av de siste. De har alltid blitt veldig lei av hverandre og kranglete når de har vært hjemme over lengre perioder, og det var rett og slett ikke koselig å ha dem hjemme for lenge - og de storkoste seg alltid i barnehagen med rolige, kortere dager. I tillegg hadde jeg rett og slett behov for litt egentid siden jeg alltid var alene med dem. Så jeg valgte å gjøre det sånn, uten dårlig samvittighet.

[Kaktus]

Vi deler opp. Først noen uker ferie, så noen uker barnehage og så mer ferie. Og masse fridager innimellom dersom de ønsker det. Å være hjemme her med meg og en masete lillebror er ikke bare moro på gråværsdager.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Takk for nyanseringen, både ift sommerens forløp og at du påpeker at barnas alder ikke er uvesentlig. Jeg tror vårt hovedproblem akkurat nå er
- barna leker ikke sammen, kun svært kort tid av gangen, jeg skulle veldig gjerne hatt en som var mer i lekealder til storebror
- lillesøster vil ikke leke alene for tiden, bare klatre eller følge etter storebror
- storebror er for tiden også ekstremt dårlig på å leke alene
- storebror er relativt trassig å ha med å gjøre
- storebrors nærmeste venner er borte, og han er for liten til å bli sendt nabolaget rundt på måfå
- lillesøster er svært bestemt av seg, og kan ennå ikke gå
- lillesøster våkner mellom 5 og halv seks hver dag

Vel, men nå er vi på vei for å levere storebror hos en kompis og jeg har presset storebror til å leke med lillesøster så jeg kan få skrevet dette. Lillesøster og jeg skal på senteret og der tror jeg at jeg skal spandere på meg en kaffe på kafeen.

Her har du oss, sånn ca. Bare at Junior er 07-modell og ikke har noen venner han kan sendes til. Vi bor i blokk og utelek alene er utelukket. Alt må regiseres av oss, og vi må delta. Leiligheten er liten, så uansett hvor man er - er vi i nærheten, alenelek er dermed nesten utelukket. Eller Lille ødelegger.

Derfor blir jeg til tider "lei av å være med mine barn". Så får andre synes det er trist.

[Trois]

Mine er hjemme fra skoleslutt til skolestart. Også når de gikk i barnehagen. Jeg har fri hele sommeren mens mannen pleier å ta fem uker. Vi er bortreist minst fire uker hver sommer så det blir jo ikke så mange ukene hjemme.

Det har vært slitsomt til tider, men for oss er det viktig å tilbringe tid sammen.

I år skal lillesøster begynne på skolen og jeg har termin om noen uker så hun begynner på SFO i begynnelsen av august. Gutta er hjemme til skolestart.

Jeg storkoser meg med flokken min om sommeren.

[emin]

Mellomste har hatt 3 uker ferie snart, og skal tilbake i barnehagen på mandag. Størsta er sluttet på SFO og har følgelig 8 uker ferie hjemme, mens Minstemor går på rundgang til slekta de dagene jeg har jobb, og ellers er sammen med meg når jeg har fri eller seinvakt (jeg jobber turnus). Hun begynner i barnehage i august.

[kiki]

De skal ha 3 uker nå. Vi tar ikke mer fordi det er helt texas å være alene med dem nå. Det er ikke lett å finne på noe med en 4,5-åring og to 2-åringer. Tvillingene går bare 50% i barnehagen og har derfor en del fri, og storebror tenker jeg å ta ut noen dager når tvillingene er i barnehagen, slik at vi kan kose oss litt bare oss to.

[emin]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Sommerne med 1-åringer har vært slitsomme, punktum. Alle tre.

Den eneste freden vi fikk var da de sov, eller da vi satte ut en balje med vann på terassen. Der kunne de sitte utenfor og plaske, oppi og plaske, etc. Det holdt freden en stund. Mellomste bar jeg mye på hofta, husker jeg.

Som jeg skulle skrevet det selv.

Dog angret jeg på den balja her om dagen. Jeg snudde ryggen til et øyeblikk, og det var akkurat den tida hun trengte på å knabbe Galaxy Tab'en min fra midten av hagebordet og hive den i balja... Heldigvis gjenoppstod den fra de døde etter et par dagers tørk.

[Lavender]

Vi er hjemme med barna i 4,5 til 5 uker. Barnahagen er stengt.

Vi er litt alene og litt sammen. Ser at det blir lettere å få hjelp/avlastning av jentenes tanter og en bestemor (de har fire).

Det går helt fint. Det er svært få lekekamerater hjemme nå, men vi tar en utflukt hver dag. Og skiller barna litt. Hvis ikke kan det bli mye krangling.

Og, søle med vann eller basseng er det beste vi kan gjøre. Og det er godt vi har en Syden ferie å se frem til, telle ned til og snakke om.

[texasgirl]

Her har ho 4 uker sammen med meg sammenhengende i juli og en i august med bestemoren. Jeg har ho hjemme i jul, påske osv hvis jeg selv får fri. Vi koser oss sammen, men kjeder oss også av og til. Ho er tre år, men sier ho syns det er deilig med ferie...

Min erfaring i jobbsammenheng er at de foreldrene som jobber er de som tar barna ut i ferie når de selv har fri. Jeg undrer meg av og til over de som er i permisjon og har mulighet til å ha barnet i barnehagen kortere dager og en fri dag innimellom, men aldri gjør det.. alltid de som er der kun de stengte ukene i sommerferien eller jul, påske også. Sier ikke at det er likt over alt altså, men jeg klarer bare ikke skjønne det..

[Fibi]

Leo har hatt sine tre uker ferie fra barnehagen, og for hans del holder det. Han har vært i barnehagen i en uke etter ferien, og i dag ble han pottesur når jeg sa at barnehagen var stengt.

Malin har hatt fri siden skolen sluttet den 23. juli, og skal etter planen begynne på sfo første august. Hun trenger en stund på å komme inn i rutinene igjen etter ferien, så derfor får hun gå der selv om jeg er hjemme. Så får hun heller ha kortere dager.

[Maggie74]

Da minsta gikk i barnehage hadde vi ingen skrupler mot å la henne være der. Det var både fordi hun stortrivdes i barnehagen og fordi jeg slet med psykisk sykdom og ikke klarte å aktivisere henne godt nok, og Hubbien hadde ikke mange ukene med ferie.

Nå har minsta ferie HELE sommeren, og jeg kjenner at det er vanskelig å få slitt henne ut. Hun kjeder seg av og til, men så tenker jeg igjen at det igrunnen ikke er krise. Så lenge vi gjør noe sammen de 3 ukene vi har ferie hele familien, så tenker jeg at resten av tiden får tilbringes med forefallende kos og spenning, og noe tid med å kjede seg. Så kan hun begynne å glede seg til skolen begynner igjen i slutten av august.

[Floksa]

Det er ingen her hos oss som går i barnehage under skolens sommerferie. SFO har vi aldri brukt.
Så 9 uker fri fra barnehage/sfo.

[Darth]

Er det sånn at det ikke er legitimt å bli møkk lei av å være hjemme med ungene sine i ferien? Eller at man syns det er slitsomt? Er det sånn at for å være en skikkelig forelder så skal man nyte hvert sekund man er sammen med barna?

Som jeg skrev tidligere har vi ungene hjemme hele sommeren - men det er definitivt mer feriepreg over det for oss foreldre nå enn det var da de to eldste var 1 og 3 år f.eks. og man måtte ha øyne med 360 graders synsradius og tentakler til armer. Og for guds skyld ikke slå av en prat med naboen og miste oppmerksomheten et lite sekund. Da jentungen ble født passet mamma på den kommende storebror som akkurat hadde fylt to år. Hun kledde på han og slapp han ut i gården, og mens hun tok på seg skoene sine så ble gutten borte. Hun ropte og hun ropte og hun ropte. Og til slutt så fant hun han gjemt inntil garasjeveggen, der sto han stiv som en stokk og sa ikke et pip - han likte godt å gjemme seg den gutten... Moralen er - det er lov å bli sliten av å være med ungene sine, for de krever 100% tilstedeværelse hele tiden.

Nå er våre 6, 10 og 12 år, og selv om de kan kjede seg litt, særlig den minste, så er det mye å finne på - og man kan også slenge på en film om været skulle være dårlig og vennene borte. Jeg kan også sende de to eldste på ærend for meg - ta bussen til byen og kjøp ditt elle datt, ta deg en is også, det kveler et par kjedelige timer. De kan sykle til badedammen og se om de ser noen kjente. Minstemann kan man ta på tur og lete etter bjørnehuler eller på krabbefanging, og mens han ligger i vannkanten og ser på krabbene er det fullt mulig å slappe litt av og sitte på en stein og se på - han kommer ikke til å stikke av, han kommer ikke til å løpe ut i vannet og drukne, han har kommet i en mer forutsigbar alder. Disse alternativene eksisterer ikke for småtasser.

Den eneste trøsten til dere som har bittesmå barn er: Det blir bedre (så sant dere ikke skaffer dere stadig flere små babyer da, hehe)

Selvom jeg ikke blir lei selv, så synes jeg det er helt legitimt at andre blir det. (Til de som kommenterte at jeg har store barn baki her - de var små de også, og eldste har distriktsrekord i aktivt småbarn, så jeg vet hva jeg snakker om jeg og.)

Ettåring krever maks hele tiden, ikke skjønner de "nei" eller andre tilrop og de kan bevege seg nok til at man må gripe inn i ett kjør. Ergo - man sitter ikke så mye når man har en ettåring. Ikke en som er litt spretten, ihvertfall. Jeg har hatt en av hver.

Jeg synes dog ikke man skal kreve av folk at foreldrene ikke skal kunne ha ferie sammen fordi barna skal ha fri hele sommeren. Det er en investering for familien at foreldrene også har tid sammen. Og hvis begge foreldrene har fri samtidig så kan den ene snike seg noen timer med en bok mens den andre løper etter litt - da blir det bedre for alle. Grunnen til at mine har noenlunde lang sommer pluss jul og påske er rett og slett at jeg har en jobb hvor vi har fri jul og påske, vi kan jobbe noe hjemmefra i vinterferier og dermed er sommerferien ubrukt når sommeren kommer. Har man ikke det så har man ikke det.

[Skilpadda]

Poden har pleid å være et par uker hos besteforeldrene, i tillegg til omtrent 3 uker sammen med oss. Besteforeldreferien er egentlig litt sånn vinn-vinn-vinn; både han og de har glede av å være en del sammen (de sees ikke så ofte til vanlig, så jeg synes det er et poeng i seg selv at han er der en del sammenhengende, gjerne uten oss, så de rekker å bli ordentlig kjent med hverandre), og vi foreldre synes det er deilig å være bare oss en stund, selv om vi vanligvis jobber mesteparten av den perioden. Og så pleier svigermor å være her under Øya-festivalen, så da er Poden sammen med henne mesteparten av den uken. Til sammen får han vel omtrent 6 uker ferie. (I tillegg er han ofte hos besteforeldre i vinter- og/eller høstferie, så det blir gjerne en uke fri da også.)

SFO om sommeren er forholdsvis kjedelig, tror jeg han synes, når kompisene stort sett er borte, men det å gå hjemme sammen med oss hadde nok vært enda kjedeligere. Så det er helt kurant at han går der en uke eller to før og etter selve ferien. En uke sommerskole har det pleid å være også.

På denne måten slipper vi unna med å bruke 3 uker av egen ferie om sommeren, samtidig som Poden får en lang ferie og tid til både reising og familie og avslapning hjemme. Jeg synes det er en fin ting, og er veldig glad for at vi har foreldre som er både friske og interesserte nok til å ha ham på besøk der såpass lenge.

[Skilpadda]

Sånn ellers synes jeg det er helt "lov" å bli sliten av ungene sine og å ikke ønske å bruke hvert ledige minutt sammen med dem. Vi har bare ett barn, han er veldig fredelig (det var han som liten også), men jeg kan bli sliten av å ha hvem som helst tett innpå meg over lengre tid, selv stille og fredelige folk. Barn som er mer aktive, masete og høyrøstede er det ikke det aller minste vanskelig å skjønne at man kan bli enda mer sliten av.

[Maggie74]

I ferien kan jeg seriøst bli lei av både Mann og Barn. Er ikke mindre glad i dem av den grunn, men det kan bli litt for mye av det gode!

[Macky]

Barna våre har 3 uker sammenhengende sommerferie, vi kunne godt hatt 1 uke til, men da kan vi ikke ta fri inneklemte dager, påske eller romjul. Vi prioriterer heller fri da. Barna har det som plommen i egget i barnehagen om sommeren, mindre stress, de voksne har mer tid til hvert enkelt barn, man finner på mer (utflukter feks) da barnehagehverdagen ikke er preget av stress. Jeg har mulighet til å hente barna litt tidligere noen dager, så da gjør jeg det.

[Lenam]

Storebror har ferie i alle skoleferier. Mannen jobber mye overtid og tar det ut i avspasering i høst, jule, vinter og påskeferier. Det ender også opp med at lillebror blir hjemme i 95 % av tilfellene. Sommerferien er et lite pusselspill. I år har mamma vært her i en måned, da hadde lillebror fri 2 uker før skoleferien og hadde 2 uker med "kommer når jeg har lyst" i barnehagen. Jeg og mannen har 3 uker sammen, jeg har en uke alene, han har en alene. Vi har 2 "problemuker", men vi finner ut av det. Tanta mi er lærer, så hun kan låne storebror litt. Ellers kan han være med oss litt på jobb.

Storebror elsker å ha ferie, han er i feriemodus fra dag 1.