Ta seg nær av forespørsel om arvetøy

[Kaprifol]

Et annet argument for arving av klær er at den som mottar arvetøy slipper å bruke masse tid på å dra i butikken. Jeg synes det er en stor lettelse. I tillegg til at det er flott å spare penger og fint å sørge for gjenbruk.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av Sundae, her.

Jeg, selv, har tatt meg nær av arvetøy.


Jeg har en venninne som har gått ned mange kilo, kanskje 30? Hun er tynn som en spurvunge nå. Hun kom med tre store poser med klær til meg, med beskjed om at "vi store jenter måtte holde sammen". Greit nok, jeg fikk mye kvinnelige former i graviditeten og har dessverre beholdt mye av det. Jobber med saken, hele tiden, har klart 10 kilo og prøver på de siste 10. Så var det størrelsene da...det meste var 4 størrelser større enn hva jeg noensinne har brukt, til og med på mitt største som høygravid, og jeg ble lei meg av at hun trodde jeg var så stor. En del av dem er kjøpt i spesialbutikker. Klærne er rett og slett ubrukelige, de er så store. Posene er her, jeg klarer ikke å levere dem tilbake og jeg kan jo ikke kaste dem. Jeg vet det er tullete, for hun prøvde sikkert å være snill, men jeg tenkte ikke på meg selv som en "stor" jente og ble litt bekymret over hvordan folk ser på meg.


Når barne våre får arve blir vi bare glade, også når det er for stort - de vokser jo i det.

Det blir noe helt annet. Jeg ga også bort en del klær da jeg gikk ned veldig mange kilo, og spurte pent ei venninne om hun ville se over om noe av det var passe. Det var jo mye pene klær, mye lite brukt, og hun ble overlykkelig over ny garderobe. Hun er ufør, og har ikke så veldig god råd til tider, og det var det jeg tenkte mest på, ikke at hun var større enn meg.

Og - du kan jo sikkert gi dem videre her inne, hvis du ikke har bruk for dem selv

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg var også veldig glad for tilbud om arvetøy fra naboen. At jeg ikke var fullt så glad da jeg så tøyet får være en annen sak, men det var uansett veldig snilt og hyggelig gjort.

Jeg blir glad uansett jeg. Det som er stygt/flekkete kaster jeg, den som vi ikke kan/vil bruke går i en conteiner av ett eller annet slag, og resten brukes. Vi tar imot med stor glede! )

[Nooria]

Jeg tror det er veldig kulturelt betinget. Her jeg bor er det veldig "kultur for" å handle på loppemarked og å gi hverandre brukt tøy. Folk er kvalitetsbevisste men benytter gjerne brukte ting. Jeg får masse fantastisk fint tøy fra bl.a Nøstebarn, Polarn & Pyret og Okker gokker fra tre venninner til minstemann, og hun ene får arvetøy fra meg til sin datter (Bl.a Noa Noa, Tulip og Tatamo og egenprodusert) Vi er alle superhappy. Vi liker kvalitet men vi arver mer enn gjerne. Ingen av oss har dårlig råd, men vi liker tanken på at ting blir gjenbrukt (og å få kvalitetsklær gratis/billig selvsagt ).

Ei jeg kjenner som er alene med en jente og som handler alt av tøy og møbler på loppemarked, vurderte å flytte til en annen by i regionen. En bekjent av henne advart henne om at hun ikke burde flytte til den byen ettersom gjenbruk visstnok ikke særlig vel ansett der (uten at jeg kan gå god for at det stemmer).

[Polyanna]

Jeg hadde også tatt meg nær av det om en venninne kom til meg med sine nå for store klær og nærmest proklamerte at "nå som jeg har blitt tynn og du har blitt tjukk, så kan du få disse!", altså. Sånn til akkurat den historien. Hjelpes, det var ikke verdens mest taktfulle venninne!

[Tjorven]

Jeg fikk arve masse tøy av en venninne av meg som gikk ned masse i vekt. Vi hadde tidligere veid omtrentlige det samme. Hun kom med tilbudet på en veldig ålreit måte, så det ble ikke kleint overhodet.

Det kommer bare an på hvordan man formulerer det.

[Divine]

Jeg har også gitt klær videre etter at jeg gikk ned i vekt. Jeg har vært veldig obs på at det kanskje er sårt for mottakeren, men vi har "Snakket om Det", så det går greit.

[Sundae]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har også gitt klær videre etter at jeg gikk ned i vekt. Jeg har vært veldig obs på at det kanskje er sårt for mottakeren, men vi har "Snakket om Det", så det går greit.

Ja, og jeg ser jo at tanken er fin. Det jeg bare ble litt satt ut av var, at jeg fikk de største klærne hun hadde hatt. Hun har jo rast forbi min størrelse også, men det var ingen sånne klær der, bare de kjempestore. Og vi hadde ikke "Snakket om Det", jeg bare fikk dem der og da. Så når jeg prøvde dem ble det litt "men i alle dager, hva tenker hun om meg?...hvordan ser jeg ut for andre, egentlig?". Jeg vet jo at det er "all in my mind", men det med vekt og kroppsoppfattning er et litt sårt tema.

[Divine]

Ja, jeg skjønner deg godt, jeg, altså, Sundae. Jeg hadde blitt helt satt ut av det, kjenner jeg meg selv rett.

[sindrome]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det har vært helt greit, for da har jeg levert til en annen nabo; som jeg kjenner mye bedre og som det slett ikke har vært rart å spørre. Jeg tror grunnen til at jeg tenkte på dette nå er at jeg knapt kjenner dem. De bare bor rett over gangen og har et barn som så ut til å være på rett størrelse.

Hvis jeg hadde vært din nabo så hadde jeg blitt smigret over at du hadde tenkt tanken når du så meg og blitt veldig glad for det.

[dharma]

Jeg hadde iallefall blitt kjempeglad.

[Chablis]

Jeg hadde ikke tatt meg nær av det hvertfall. Hadde blitt glad jeg.
Håper ingen jeg spør tar seg nær av det heller.

[iBam]

Jeg hadde blitt suuper glad om noen tilbød meg arveklær. Synes det bare er kjempekoselig å kunne gjøre sånt for hverandre, prøver å gjøre det samme, men jeg kjenner nesten ingen som har jenter som er yngre enn lillegås. Alle har gutter og da er det kansje en smule fornærmende å tilby kjoler

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av iBam, her.

Jeg hadde blitt suuper glad om noen tilbød meg arveklær. Synes det bare er kjempekoselig å kunne gjøre sånt for hverandre, prøver å gjøre det samme, men jeg kjenner nesten ingen som har jenter som er yngre enn lillegås. Alle har gutter og da er det kansje en smule fornærmende å tilby kjoler

Det er derfor jeg nå har gitt bort klær til folk jeg ikke kjenner noe særlig. Det eneste jeg vet er at de har en gutt i ca riktig størrelse.

[Najade]

Generelt vil jeg si at de som virkelig trenger arvetøy vil ha mest problemer med å bli tilbudt det. Det er en del av fattigdomsfella. De (noen av dem)som ikke har råd til all verden tror at alle andre har det helt annerledes (at det bare er fattigluser som tar imot arvetøy), og kjemper i mot med nebb og klør for å ikke fremstå som fattige.

Jeg synes likevel man skal spørre.
Det går an å formulere det slik at man fokuserer mest på at mottakeren gjør en en tjeneste, ikke motsatt.
Du har sikkert gjort det helt riktig, Tjorven!

Det gjør vondt på de mest merkelige vis hvis man har et kompleks i utgangspunktet. Arvetøy kan kjennes fælt ut hvis man virkelig har så dårlig råd at man ikke kunne kjøpt nytt om man ønsket det. :btdt:
Da er det ikke det å arve tøyet som er leit. Det er det å ikke ha penger nok til å kle ungen fra topp til tå i nytt og stilig tøy makent til kompisenes klær. Man er jo glad for å arve så man i det minste har noe - men det er leit å være avhengig av arving.

Nå som jeg har råd til å kjøpe nøyaktig det jeg vil at ungene mine skal ha (selvom jeg står sjokkert og ser hva enkelte skatesjapper har baller til å ta seg betalt for ei olabukse), så syns jeg arvegreier er stor stas. Minstemann her i heimen sitter i stua as we speak kledd i sparkebukse etter fetteren sin og har vært kjempefin baby mang en dag med arvetøy etter Harriet sin yngste. Veldig koselig.

[Puslingen]

Eg hadde blitt kjempeglad om nokon spurte om me ville arva. Men ein bekjent forkynte under ein samtale om økonomi, at det var absolutt ingen grunn til at folk skulle arve klær i dag, for klær var så billig. Og noko anna grunn til å arve kunne ho ikkje sjå.

(På den tida var eg enslig, og prisa meg lykkeleg om nokon hadde litt klær til overs. )

[shute]

Ja, mange tar seg nær av å tilbys å arve tøy til barna. :jobberfart:

Det henger vanligvis sammen med enten det smilefjes nevner om at det er kjipt å ikke ha råd til nytt tøy, eller med at det i noen kulturer virkelig er not done med mindre man er skikkelig lutfattig.

[nolo]

Jeg har spurt både kolleger, familie og venninner (feks Blå) om de ville arve barnetøy, og det har ikke falt meg inn at det kunne bli tatt ille opp, og jeg hadde ikke blitt fornærmet om de hadde takket pent nei heller. Selv syns jeg det er stor stas å få arvetøy.

[Tjorven]

OK. Så hvis folk ser ut til å ha normalt mye penger og er norske, så kan man be dem om å arve tøy. Da tror jeg vi er på den sikre siden med naboen min gitt.

Jeg bare lurte på om det kunne tenkes at de oppfattet det som om jeg så på dem som "fattige". Men siden jeg begrunnet det med at jeg ville rydde i skapene og knerten var blitt for stor, så tror jeg det skal være greit.