Organdonasjon

[Bloppy]

Jeg har meldt meg som organ donor for lenge siden.
Jeg har kortet i lommeboka, og en app på telefonen. Alle mine nærmeste er informert om dette.

Kom over denne i dag. Synes den var litt tøff jeg. Men nå liker jeg jo tattoveringer i utgangspunktet da. Har tre fra før, og ønsker meg flere.

Denne kunne absolutt vært et alternativ.
Hva med deg?

[Babe]

Ser ikke noe bilde?

[Bloppy]

Hm.. Her er linken til siden i hvertfall.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10023849

[kokosbolle]

Det får holde med at de rundt vet hva jeg har bestemt meg for.

[Olympia]

Tatoveringen var litt overkill for meg Jeg sørger for at alle rundt meg vet at jeg ønsker å donere.

[Blondie]

Siden vi har en i nærmeste familie som trenger transplantasjon, har vi alle tatt dette valget for tiår siden. Vi trenger nok neppe noen tatovering. (nå synes jo jeg alt med tatoveringer er blodharry da, så det hadde ikke vært aktuelt uansett).

[Nyx]

Jeg har faktisk tenkt tanken en stund, på at det kunne vært artig. Dog har jeg ikke tenkt selve logoen, men f.eks. et resirkuleringssymbol og med "organdonor" i tekst under, eller donorsløyfa som noen viste i den andre tatoveringstråden. Organdonor-logoen er jo også en tanke...



MEN: Det blir ikke min første tatovering, og jeg er ikke helt sikker på om jeg noen gang kommer til å få somlet meg til (les: samlet nerver nok til) å ta en første tatovering, så da blir det med å synes det er kult en stund til.

-OBS OBS, se opp for store bilder-

[Skytte]

Jeg har app'en på mobilen og har informert mine nærmeste. Det siste er også det viktigste; det er tross alt de som blir igjen som bestemmer.

[Polyanna]

Jeg har informert mine nærmeste. Det er de som bestemmer.

Det som er viktigere tror jeg er at vi tar stilling ifht egne barn. Det er det jeg tror de fleste syns er vanskelig. Særlig siden de vel opererer ut organer mens kroppen fortsatt "lever" (mens man er hjernedød), noe jeg tror er enormt vanskelig å håndtere sånn brått.

[Nessie]

Jeg har også informert de nærmeste, og så får jeg bare håpe at det holder den dagen det evt skulle bli aktuelt. Jeg kommer ikke til å tatovere meg iallefall...

[Robyn]

Skal man først ha en tatovering og ikke vet hvilket motiv man skal velge er det jo en fin måte å vise sitt standpunkt på, men noen praktisk betydning har det jo ikke. Det er uansett ens nærmeste pårørende som tar avgjørelsen.

Jeg har både app og kort, men aller viktigst er mine nærmeste informert.

[Tjorven]

Jeg så dette på tv og syntes faktisk det var ganske ålreit. Jeg kunne faktisk tenkt meg en sånn, tror jeg. Jeg har nemlig lyst på en ny tattis og har ikke klart å bestemme meg for motiv. Denne vil jo også ha en praktisk funksjon. Så jeg skal tenke litt mer på dette.

Jeg har alltid vært veldig klar på at jeg vil donere organer hvis det blir en problemstilling. Og det gjelder mann og barn også.

[Acsa]

Jeg synes de burde gjøre i Norge sånn som vi har det her i USA - en rosa prikk på førerkortet som sier om du er donor eller ikke. Jada, klart det er de pårørende som bestemmer, men det er jo kjekt å ha det å ta utgangspunkt i.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg synes de burde gjøre i Norge sånn som vi har det her i USA - en rosa prikk på førerkortet som sier om du er donor eller ikke. Jada, klart det er de pårørende som bestemmer, men det er jo kjekt å ha det å ta utgangspunkt i.

Men da må man ta valget som 18 åring? Evt gjøre om førerkortet om man bestemmer seg?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har informert mine nærmeste. Det er de som bestemmer.

Det som er viktigere tror jeg er at vi tar stilling ifht egne barn. Det er det jeg tror de fleste syns er vanskelig. Særlig siden de vel opererer ut organer mens kroppen fortsatt "lever" (mens man er hjernedød), noe jeg tror er enormt vanskelig å håndtere sånn brått.

Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan det ville vært å være i en slik situasjon, men nå -på avstand, synes jeg det er en fantastisk fin tanke at mitt barns hjerte ville slått videre i et annet barns kropp og reddet et annet liv.

[Anne C]

Jeg har sagt til mannen at jeg ønsker å donere, men det får være litt opp til han hvor mye som skal doneres. Jeg har sagt det til mamma også, men er det opp til henne så blir ingenting donert hvis hun bestemmer.

[Inagh]

I min familie, er alle skjønt enige om at vi ingenting kan ta med oss dit vi ender, så når den dagen kommer, kan man fritt bruke hv som evt kan brukes av organer, fra oss alle.

Gubben sin ene kusine lever og er frisk i dag, ene og alene takket være ny nyre og bukspyttkjertel fra en organdonor, så vi er nok litt ekstra obs på viktigheten av dette.

[millact]

Jeg har donorkort i lommeboken, men har visst ikke informert mine nærmeste.

Har en pappa som står i kø for nyre, kan få telefon når som helst, så dette er viktig for meg.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Denne vil jo også ha en praktisk funksjon.

Hva slags praktisk funksjon? Det er uansett de nærmeste pårørende som bestemmer, og de må bli spurt. Det er ingen forskjell om avdøde har tatovering eller ikke.

[Ivars_mamma]

I familien vår tok vi for veldig lenge siden standpunkt for organdonasjon. For 5 år siden fikk svigermor ny lever og nå venter hun på nyre. Hadde det ikke vært for organdonasjon så hadde hun ikke vært med oss lenger, så her sier vi alle JA til organdonasjon.