Er du en planlegger?

[Pastill]

Jeg er alenemor og har ikke så mye alenetid, derfor liker jeg å unytte den tiden jeg har. Treffe venner og finne på ting på kveldene som jeg ikke kan ellers.

Men så er det en del venner da som bare sier "vi tar det som det kommer, vi får se.. " osv. Jeg blir litt oppgitt siden dette er mennesker jeg liker og vil treffe, men jeg gidder ikke sette av tid til "kanskje-avtaler". Så når jeg "maser" litt i forveien (gjerne dagen før) om de kan eller ikke, så føler jeg meg som en pest og en plage.

Er dette en vanlig forskjell mellom folk med barn og folk uten, eller er det en mennesketype som bare er sånn?

[Sitron]

Jeg liker ikke å planlegge, men er skvist inn en planleggerrolle fordi jeg har barn. Det suger å ikke lenger kunne være impulsiv.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg liker ikke å planlegge, men er skvist inn en planleggerrolle fordi jeg har barn. Det suger å ikke lenger kunne være impulsiv.

Er helt enig, men er det virkelig vanlig å tro at man setter av en hel helg til å kanskje treffes?
Jeg tror ikke jeg var så ille selv da jeg var ung, singel og barnløs.

Jeg har lurt litt på om jeg nedprioriteres, at det kan være at det ligger der... men det er faktisk mest gutter jeg har dette problemet med. Kanskje det er en mannegreie?

[Pepper Lemon]

Jeg er slik som sier at jeg kanskje kan finne på noe. Det er flere grunner til det, blant annet så er småbarnslivet så uforutsigbart at jeg aldri føler jeg kan spikre noe. Derfor liker jeg å ta det som det kommer. Dessuten så er det vel også slik at det sjelden er særlig farlig for meg om en avtale avlyses. Jeg er ikke alene om omsorgen, og har derfor lett for å kunne stikke ut en kveld når jeg vil. Blir det avlyst på en onsdag så kan jeg alltids ta det igjen torsdag, om du skjønner. Det er nok slitsomt å forholde seg til, men det er også litt slitsomt å forholde seg til andre som må planlegge og avtale alt langt frem i tid, og som blir sure av avlysninger.

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg er slik som sier at jeg kanskje kan finne på noe. Det er flere grunner til det, blant annet så er småbarnslivet så uforutsigbart at jeg aldri føler jeg kan spikre noe. Derfor liker jeg å ta det som det kommer. Dessuten så er det vel også slik at det sjelden er særlig farlig for meg om en avtale avlyses. Jeg er ikke alene om omsorgen, og har derfor lett for å kunne stikke ut en kveld når jeg vil. Blir det avlyst på en onsdag så kan jeg alltids ta det igjen torsdag, om du skjønner. Det er nok slitsomt å forholde seg til, men det er også litt slitsomt å forholde seg til andre som må planlegge og avtale alt langt frem i tid, og som blir sure av avlysninger.

Jeg blir ikke sur om noen avlyser. Ikke så lenge det er en god grunn.

[kisha]

Jeg er kalender og listefreak. Jeg må ha full kontroll over tid og økonomi.

[Kirsebær]

Jeg er også plasert inn i planleggerrollen fordi jeg har familie. Jeg er egenltig veldig impulsiv av natur. Og jeg savner det.

Som mor er jeg listeskriver, planlegger og 'full kontroll-aktig'

[Miss Norway]

Jeg elsker å planlegge og organisere. Men å FØLGE OPP denne planleggingen derimot... det er jo forpliktende det!

[amor]

Jo. For å drifte en familie som består av 7 personer, så er det helt nødvendig med planlegging. Jeg er veldig strukturert og dette hjelper meg mange ganger. Av og til skulle det ha vært nydelig å slippe, men det går ikke. Det er så mye gjøren og laden og huske på at det ikke nytter

[Zip]

Jeg har alltid vært en planlegger

[Hyacinth]

Jeg er som menneske en planlegger av de store og setter pris på struktur og oversikt. Men i motsetning til mange av dere øver jeg meg i å bli mer impulsiv. Det vil si; impulsiv kan jeg godt være, men jeg øver meg i å IKKE ha planer hele tiden og ta ting som det kommer. Jeg vil bli flinkere til IKKE å ha planer.

Når det er sagt, skjønner jeg problemet ditt.

[SpetakkelRandi]

jeg elsker å planlegge, men sjelden blir det noe av planene mine... hehe. Men jeg liker å planlegge dagene mine og vite hva jeg skal gjøre den dagen osv. Det er jo litt kjekt når man har barn.. Men det er greit å være litt inpulsiv av og til også.. Jeg er enig i at hvis man skal finne på noe så får man avtale litt hvertfall. hvilken dag hvertfall. og ikke bare si kanskje. tid og sånn kan man ta etterhvert.

[Canisa]

Jeg er en planlegger, men det hender at planene havarerer av en eller grunn ...

[lil'c]

Jeg må planlegge, den minste ting må inn på kalenderen på mobilen ellers er det glemt 3 min. etterpå. Derimot, så har alle planer, uten unntak, et forebehold på snuppas form og tilstand.
Jeg er også en liste-skriver.
Men dog, livet som alene mamma til et barn med spesielle behov har også gjort meg enda mer spontan og impulsiv enn før.
Iom. at så mye avhenger av dags, times og minutt formen til snuppa er det sjanser vi bare må gripe, og gjøre noe ut av de gode stundene.
Det hadde faktisk vært deilig å kunne planlegge uten forebehold en gang i blant.

[Selma]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Jeg er som menneske en planlegger av de store og setter pris på struktur og oversikt. Men i motsetning til mange av dere øver jeg meg i å bli mer impulsiv. Det vil si; impulsiv kan jeg godt være, men jeg øver meg i å IKKE ha planer hele tiden og ta ting som det kommer. Jeg vil bli flinkere til IKKE å ha planer.

Når det er sagt, skjønner jeg problemet ditt.

Samme her - peker på tittelen min...... Jeg er familiens finansminister, administrasjonsminister og personalsjef i følge mannen

[Mandarin]

Jeg er litt opp og ned. Jeg planlegger mye, men liker samtidig også å være litt impulsiv. Jeg liker f.eks ikke fast klubbdager med venninner. Heller avtale gang for gang .

[Garbella]

Som alenemamma er jeg planlagt impulsiv

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Jeg er litt opp og ned. Jeg planlegger mye, men liker samtidig også å være litt impulsiv. Jeg liker f.eks ikke fast klubbdager med venninner. Heller avtale gang for gang .

Såfremt du ikke avtaler en time før så høres ikke dette så veldig impulsivt ut da.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Såfremt du ikke avtaler en time før så høres ikke dette så veldig impulsivt ut da.

Du sier noe der.

[Chanett]

Jeg er som Missa.