Barbie som rollemodell

[Perhonen]

http://www.adressa.no/nyheter/utenri...cle7579133.ece

Husker ikke hvor gammel jeg var første gang jeg så ei Barbiedukke. Sikkert 45 år siden. Men den har aldri vært noe forbilde for meg, rollemodell eller noe som helst. Den var bare ei dukke det var artig å leke med.

Hva med dere andre?

[Guttemammis]

Nei, aldri vært noe rollemodell for meg heller.
Har lekt veldig mye med Barbie, men aldri ønsket å se ut som dukken.

[Primrose]

For meg var det bare en dukke på lik linje med de andre jeg hadde.

[Hondacrv]

Berre ei dokke, som snakka riksmål. Dialekta mi frå Hardanger passa liksom ikkje inn i stilen.

[007]

Jeg elsket det lange, lyse håret og de store blå øynene. Ellers var hun ikke noe rollemodell.

[Hyacinth]

Jeg lekte mor og far og unge med Barbie, Ken og Skipper. Hun var ingen rollemodell, kun et verktøy for familielek.

[polarjenta]

Kun en vanlig dukke som jeg lekte med.

[Dronningen]

Bare en dukke. Hadde mange, og store familierdramaer. Tror jeg var litt inspirert av Dynastiet og Falcon Crest.

[Susse]

For meg var Barbie en uoppnåelig og ulovlig drøm. Jeg skulle ha naturlige leker, helst hjemmesydd/snekret og av naturmaterialer. Babie var alt jeg drømte om, og selvsagt det første jeg kastet meg over hos venninner.
Men forbilde? Langt i fra, farmor var og er mitt forbilde, og hun er så rake motsetning til Barbie som man kan komme.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Bare en dukke. Hadde mange, og store familierdramaer. Tror jeg var litt inspirert av Dynastiet og Falcon Crest.

[Che]

Bare en dukke. Vi lekte stort sett at Barbie var pen og innbilsk. Vi gjorde Barbie tjukk ved hjelp av dopapir i klærne.

Barbiehuset var enten hotell eller boligblokk.

[Drømmedama]

Barbie var gøy. Den ene Barbien hadde stadig sex med sin Ken i den ene skuffen under sengen min. De andre Barbiene gikk på skolen, spiste pizza på ungdomsklubben og var utagerende lesbiske på gulvet.

[Isbjørn]

Vi lekte mye med Barbie da vi var små. Innredet hus i senga, levde et "normalt" familieliv. Dukkene hadde sex, ble gravide, hadde harde fødsler, fikk søte babyer som de trillet rundt med osv. Ei venninne hadde "alt" av utstyr til dukkene: Barbiehus, hest, kjøkken med fullt av utstyr, bil, seng osv. Men, noen rollemodell var de ikke. Vi snakket aldri om at vi ville være som dem, de var kun et redskap i fantasifull rollelek.

[Dronningen]

Ja Barbie og Ken ble plassert for å 'lage baby' med jevne mellomrom. Da lå de der i senga og godgjorde seg en stund, mens handlingen foregikk et annet sted. En gang fikk Skipper håret klipt og farget med en stempelpute. Uvøren som jeg var, fikk hun så klart blekk i ansiktet også, og fra da av gikk ryktet hennes nedenom og hjem. Hun kom seg vel aldri helt etter den episoden.

Ellers hadde vi lite fancy utstyr, men farfar la gulvbelegg på en lang sponplate, og bygde så flere rom der. Han lagde også møbler og to staller. Så jeg og søstra mi hadde mye å leke med. Møbler, dukker, hester og både klær/sko ble godt bevart, og brukes av jentene her i dag.

[Perhonen]

Ut fra mine egne erfaringer med dukkene og det dere skriver er det vanskelig å forstå at denne dukken er et kroppsideal for unge jenter, og at hun fører til spiseforstyrrelser og kroppsfiksering.

[Dronningen]

Jeg tror ekte mennesker - mødre/jevnaldrende/annen familie er de største 'ødeleggerne' for synet på kropp og forhold til mat - ikke dukker i tidlig skolealder.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg tror ekte mennesker - mødre/jevnaldrende/annen familie er de største 'ødeleggerne' for synet på kropp og forhold til mat - ikke dukker i tidlig skolealder.

Veldig enig i det der!

Jeg hadde to-tre barbiedukker, tror jeg, og de ble behandlet på lik linje som hvilken som helst dukke.

Er det virkelig noen barn som har dukkene sine som forbilder?

[Carrera]

Barbie var for meg noe som knapt var verdt å leke med. Har aldri eid ei Barbiedukke som var min. Jeg prøvde meg på å leke litt med de to som søstrene mine hadde, men fant aldri gleden.

jenta vår er lik sin mor. Hun har vel hatt ei Barbiedukke, men den har vel samlet mer støv enn den har gitt henne glede.

[Madicken]

Kun en dukke som, i likhet med de andre dukkene mine, raskt ble skamklipt til noe som i beste fall kan kalles navy cut. I tillegg var hun stiv og skranglete, og vanskelig å kle på. Ikke ekkurat noen rollemodell for meg.

[Katta]

Bare en dukke som kom frem hvis jeg hadde dukkelekende besøk. Jeg lekte egentlig ikke med dukker. Det falt meg aldri inn at man skulle ligne barbie på noe vis. Hun er jo ikke akkurat virkelighetsnær.