Sier dere av og til et fornuftig "nei takk"?

[Filifjonka]

Jeg kan ikke fordra ordet flink i forbindelse med spising. Enten det gjelder å spise eller la være å spise.

Og det å "ha lyst på noe" er jo veldig subjektivt. Jeg kan også på ett nivå ha lyst på det wienerbrødet som står foran nesa mi. Da prøver jeg likevel å programmere meg til at det ikke er noe jeg trenger.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kan ikke fordra ordet flink i forbindelse med spising. Enten det gjelder å spise eller ikke spise.

Jeg liker det ikke heller. Virkelig ikke. Men det er jo helt klart at det ER mye "flinkhet" rundt det å være "fornuftig" og ikke spise.

[Maverick]

Nei, jeg sier aldri nei takk til noe jeg har lyst på. :storyofmylife:

[Einhyrningur]

Nei, fornuftig er dessverre noe jeg er alltfor sjeldent, så jeg spiser kaker i tide og utide.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

De fleste (alle?) sier vel at de kan si nei til mat servert i settinger du nevner her.

Det er i situasjoner av typen bestemor har strevet lenge at mange velger å takke ja til i hvert fall en liten bit.

Ikke sant - jeg kan ikke skjønne at det er så vanskelig å forstå heller.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Da var det de jeg så i en diiiger boks til bare 49,- kroner på Staples! Må kjøpe.

De er nede i 39 kroner nå, faktisk, ifølge den siste reklameblekka.

[Lavender]

Jeg tar litt hvis det er noe jeg har lyst på, eller føler at jeg bør ta imot. Konferansedrops, kjeks og gløgg har jeg sjelden lyst på.

[Polyanna]

Altså, spørsmålet er "selv om man har lyst på", ikke sant?

Og ja, det gjør jeg. Det er ofte jeg rent faktisk ikke har så lyst på så mye på kakebordet, men når jeg virkelig har det så hender det likevel at jeg sier nei takk. Fordi det er det emst fornuftige.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

. Det er ofte jeg rent faktisk ikke har så lyst på så mye på kakebordet, men når jeg virkelig har det så hender det likevel at jeg sier nei takk. Fordi det er det emst fornuftige.

Men hvorfor er det fornuftig? Ta deg som et eksempel. Du er slank, spiser sunt, trener masse. Har så vidt jeg vet ingen intoleranser. Hvorfor er det da FORNUFTIG å si nei til et kakestykke man har lyst på? Det er jo ikke slik at et kakestykke dann og vann gjør at man legger på seg 20 kilo og knapt nok kommer seg opp ei trapp?

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg sier ofte nei takk til ting jeg har lyst på. Det er helt nødvendig.

Jeg har alltid lyst på søtsaker. Og stort sett alltid lyst på masse mat. Alltid.
Det er helt nødvendig å si nei til saker jeg har lyst på her også.

[Harriet Vane]

Ja, nesten alltid til hverdags (med gammel-dame- og små-barn-forbehold) og tar fortrinnsvis bare noen tynne striper av kaker på kakebord, kun for å smake.

Jeg liker kake, men jeg liker bare litt kake. Det blir fort for søtt eller for mye for meg. Jeg ser ingenting i veien for å ta en liten kakebit, en sjokoladebit til kaffen eller lignende til hverdags eller fest. Jeg er ikke på diett. Men samtidig er prisen for å ikke være på diett at jeg har noen prinsipper for hverdagen som ikke kan fravikes for mye, uansett hvor godt det er. Jeg kan ikke ta to porsjoner med middag hver dag, når jeg vet at jeg må nøye meg med en for å holde vekta stabil og ikke måtte slanke meg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

Nettopp. Det er derfor jeg aldri sier nei til vin eller whisky, for eksempel.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Nettopp. Det er derfor jeg aldri sier nei til vin eller whisky, for eksempel.

Nei, ikke sant.

Sinnets munterhet fremfor alt.

[Lavender]

"Å ha lyst på", har for meg mange graderinger. Med alderen er virkelig "lyst på" kategorien skrumpet, selv om jeg liker alt.

[Candy Darling]

Jeg har alltid mer lyst på godteri enn mat. Men jeg skjønner jo at jeg ikke kan leve på berlinerkranser og smågodt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg føler noen ganger (og da sikter jeg ikke til deg) at det nærmest er opplest og vedtatt at det er "fornuftig" å si nei takk til alt annet enn helt fornuftig og nyttig mat. Jeg skjønner det ikke helt. Hva er galt med noe som bidrar til sinnets munterhet?

Det er kanskje litt forskjellig hva som bidrar til sinnets munterhet? Jeg hadde ikke blitt overvektig (hvertfall ikke veldig med det første) om jeg spiste mer kake og godteri, men jeg trives utrolig mye bedre med en kropp i nedre enden av normal bmi, enn øvre. Hvor jeg befant meg en stund. Så det er nettopp for munterhetens skyld at jeg sier nei takk til mye usunt, og til med noen ganger sunt, selv om jeg har aldri så lyst på. Jeg lider ikke, tvert i mot.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er kanskje litt forskjellig hva som bidrar til sinnets munterhet? Jeg hadde ikke blitt overvektig (hvertfall ikke veldig med det første) om jeg spiste mer kake og godteri, men jeg trives utrolig mye bedre med en kropp i nedre enden av normal bmi, enn øvre. Hvor jeg befant meg en stund. Så det er nettopp for munterhetens skyld at jeg sier nei takk til mye usunt, og til med noen ganger sunt, selv om jeg har aldri så lyst på. Jeg lider ikke, tvert i mot.

Samme her. Mitt sinn er ikke muntert når buksene strammer, rett og slett. Fram til jeg var nærmere førti så la jeg ikke på meg uansett, men nå må jeg prioritere og kan ikke spise alt jeg har lyst på hele tiden. Da er det ofte galt med sjokolade og kake og masse vin, selv om det kan bidra til sinnets munterhet der og da.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Samme her. Mitt sinn er ikke muntert når buksene strammer, rett og slett. Fram til jeg var nærmere førti så la jeg ikke på meg uansett, men nå må jeg prioritere og kan ikke spise alt jeg har lyst på hele tiden. Da er det ofte galt med sjokolade og kake, selv om det kan bidra til sinnets munterhet der og da.

Ja, vi er forskjellige slik. Jeg har en venninne som er akkurat like høy som meg, og vi er nok i utgangspunktet ganske likt bygget. Hun trives bedre med å være 20 kg større enn meg, og kunne spise kake og goderi i nokså fritt flyt. Og det er jo helt greit. Men hun tror også jeg lever et gledesløst og asketisk liv, fordi jeg sier "nei takk" når hun sier "ja takk".

[Filifjonka]

For meg er det mye mer glede i å spise en ordentlig god kakebit eller dessert når jeg ikke spiser masse søtt hele tiden. Hvis jeg gjør det blir jeg bare trist og føler meg tjukk, og har ikke egentlig glede av det.

[Divine]

Ja, men da er det "fornuftig" for dere. Jeg føler vel mer det der presset om at "man" bør være fornuftig. Selv om jeg sjelden føler at jeg har behov for /lyst til å være fornuftig i så henseende. Jeg prøver å ha et fornuftig kosthold. Jeg kjøper ikke rosinboller til frokost hver dag (selv om det er drømmen). Men det er jo noe annet enn å føle at jeg bør styre unna rosinbollen dersom den blir tilbudt meg.