Å være vegetarianer er vanskelig …

[Kanina]

Rakfisk begynner å nærme seg lik, i alle fall.

[meisje]

Jeg forstår at det er veldig SÆRT og eksotisk å være vegetarianer i Norge i de flestes øyne. Det som er slitsomt å forholde seg til, er denne utspørringen og mistroen til at det er mulig å leve sunt uten kjøtt, som man møter hele tiden.

Trulte, når jeg er på tur med venner er det ofte slik at kjøttet til de andre blir tilberedt separat eller at vi tar av mat til meg først, før kjøttet haes i, det er lettvindt og enkelt for alle, og man spise stort sett det samme som resten.

Taco er også ypperlig kombimat, der alle kan spise det de foretrekker uten noe mer arbeid for noen.

[Guava]

Altså om man sitter og føler på at man spiser lik i betydningen "menneskelik" skjønner jeg jo at det kan være ekkel, men da går jo problemstillingen på hvordan man ser på mennesket vs dyr.

[Katta]

Et lik er noe annet synes jeg, det har stort sett blodet og indre organer innabords og er selvdødt, ikke slaktet. Og befinner seg et eller annet sted i en forråtnelsesprosess med mindre det har blitt fiksert. Men klart det er døde dyr.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Teknisk sett er det selvsagt et dødt dyr, men jeg tenker ikke på karbonadedeig eller skinkepålegg som lik uansett. Jeg tenker på det som mat.

Jeg tenker ikke på fisken jeg akkurat har sløyet som lik heller. Det er fortsatt bare mat i mine øyne.

Nei jeg tenker på mat som mat, men om noen sier at maten min er et dyrelik nikker jeg selvsagt bekreftende til det. Jeg synes ikke maten min blir eklere av den grunn.

Det jeg ser er at man ved å bruke ord kan få helt vanlige ting til å virke ekkelt fordi ord skaper assosiasjoner.

[Katta]

Men hvis man omtrent sidestiller døde dyr og mennesker i matveien, da skjønner jeg ikke helt at man ikke håndterer at en stekegaffel har vært borti kjøttet, men lever godt med hva de andre sitter og spiser? (Beklager hvis dette ble vel makabert).

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg er vegeterianer pga jeg synes kjøtt er ekkelt. For meg er det intet annet enn et partert lik.

Jeg syns den holdningen du framviser er like sær som min datters holdning om at ris og saus må ligge på hver sin side av tallerkenen fordi disse tingene ikke kan blandes. På samme måte som jeg syns det er sært å ikke kunne spise kake hvis noe av kakestrøsselet er rødt eller at man ikke kan spise gris eller ku fordi en religiøs bok sier at dette ikke er greit.

En holdning om at dyrevelferd er viktig og at dyr skal tas vare på mens man har dem syns jeg går på helt andre ting. For meg er en slik holdning mye enklere å akseptere enn "kjøtt er bare partert lik og jeg syns det er ekkelt".

[Lille meg]

Men helt uavhengig av hva jeg syns, så tilrettelegger jeg selvsagt! Sånn at det er sagt. Noe annet ville være uhøflig. Jeg har hatt en veganer på middagsbesøk, og da anstrengte jeg meg selvsagt til det ytterste for at hun skulle få passende ting å spise.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Og hvis det samtidig er greit å kjøpe kjøttbasert for til huskatter... Nei, jeg klarer ikke få tak i det jeg heller.

Jeg har egentlig ikke sett Dixie påstå ett eneste sted at det er helt problemfritt å kjøpe kjøttbasert mat til katten. Tvert om har hun sagt at hun syns hennes eget kattehold er problematisk. Jeg syns det blir utrolig teit at Dixie gang på gang skal "tas" for det at hun har katt. Slutt med det!

Det kan ikke være sånn at man må være 100% perfekt veganer for å kunne promotere veganisme.

[isola]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Nei jeg tenker på mat som mat, men om noen sier at maten min er et dyrelik nikker jeg selvsagt bekreftende til det. Jeg synes ikke maten min blir eklere av den grunn.

Her er jeg også.
Og når vi begynner å blande inn mennesker, så er vel f.eks et drapsoffer, i verste Criminal Minds-stil, da gjerne uten blod eller organer, også et lik. Om vi nå skal flisespikke.

[Trulte]

Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.

og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.

At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.

Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.

Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.

Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg har egentlig ikke sett Dixie påstå ett eneste sted at det er helt problemfritt å kjøpe kjøttbasert mat til katten. Tvert om har hun sagt at hun syns hennes eget kattehold er problematisk. Jeg syns det blir utrolig teit at Dixie gang på gang skal "tas" for det at hun har katt. Slutt med det!

Det kan ikke være sånn at man må være 100% perfekt veganer for å kunne promotere veganisme.

Dette var ikke for å "ta Dixie", det var mer et generelt forsøk på å forstå tankene bak veganisme. Og da syns jeg det er vanskelig å forstå at de (snakker IKKE spesielt om Dixie) kan ha husdyr og kjøpe kjøttbasert for til dem, når de ellers unngår ethvert produkt som har noe med dyr å gjøre såpass strengt og rigid.

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Nå har jeg jo inntrykk av at Trulte ikke sitter og sier til sine venner at maten deres er ekkel. Hun sier jo selv at hun ikke vil ha så mye styr rundt dette, men bare vil fikse maten selv. Men med så mye spørsmål som det kommer i denne tråden skjønner jeg at hun virkelig må forklare med store ord hvorfor hun vil lage maten selv.

Eller er jeg helt på jordet nå Trulte?

Det er helt korrekt.
Det jeg sier til dere i tråden er begravd. Nettop i redsel fra å bli hoggestabbe. Jeg synes jo det er sært og uforståelig at andre synes det er greit å spise døde dyr. Men fronter det ikke. Og er det så vanskelig å akseptere vegetarianere? Det vises i denne tråden at det er mange som aksepterer. Men også mange som fronter kjøtt og synes andre med forskjellig syn er dermed sære og vanskelige.
Det er trist. Men all erfaring tilsier at man fremdeles må være svært diskre. Det er jeg heldigvis i RL, så jeg sliter sjeldent. Men jeg ønsker meg en raus verden med fokus på plantebasert mat.

[Kanina]

Trulte: jeg har aldri tenkt på det på den måten før. Nå har jeg i alle fall fått en ny forståelse. Det er klart jeg ville aldri servert noe vegetarisk som jeg hadde stekt i animalsk fett eller i samme panne som en biff, da er det jo ikke vegetarisk lengre. Men det med at bestikket kan ha vært borti ville jeg ikke tenkt på som å kontaminere det vegetariske, så lenge det ikke er klissete. Jeg har tenkt at det hadde med holdninger til dyre-etikk, ikke at kjøtt er ekkelt, men da forstår jeg det jo på en annen måte. Det er nok som du sier, at det er en del tabu rundt dette. For når du prøve rå forklare det, vekker det tydeligvis en del følelser hos oss som spiser kjøtt, og som ikke liker å bli assosiert med kannibaler, hvis du skjønner. Og vennene dine føler i sin tur kanskje at du ikke stoler på dem hvis du ikke lar dem lage mat til deg. Vet ikke om det finnes noen løsning på dette, annet enn å akseptere at det er sånn. Noe vil folk aldri forstå.

[Trulte]

Takk Kanina. Setter pris på innlegget.

[annemede]

Jeg tenker at noe kommer jeg aldri til å forstå, og andre ting må jeg akseptere at andre ikke forstår.
Vi ble skikkelig isolert en periode da noen i min nærmeste familie ikke kunne spise eller puste inn allergener, de som ikke aksepterte dette, eller tenkte at det kan da ikke være så farlig, til tross for at vi prøvde å forklare, de ga vi opp i denne perioden. Vi risikerte ikke at disse familiemedlemmene skulle bli dødssyke bare for å "prove a point".

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Denne tråden begynner å bli lang. Jeg har forklart meg flere ganger underveis. Mitt syn og mitt kosthold er kun mitt. Jeg har hatt det i 14 år. Jeg er diskre. Mine venner oppdaget det ikke før etter 10 år. Min familie er kjøttetere og vi har kjøttmiddager som jeg tilbereder. Jeg synes ikke det er ekkelt.
Jeg understreker. Det er kun meg selv. Og følelsen rundt kjøtt gjelder kun meg. Jeg synes jo det er rart at andre kan hogge inn biff så blodet renner. Men jeg klarer fint å sitte ved siden av. Så sant ikke min mat er i kontakt.

og dere fikk forklaring rett fra levra. Men jeg smiler offentlig og sier at siden jeg er veggis så er det bare slik at maten min ikke skal være i kontakt med kjøtt.

At lik er mat for dere aksepterer jeg. Jeg aksepterer også muslimer, avholdsfolk og andre med leveregler jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke helt forstår. Det handler om å være raus med hverandre. Man kan spør høflig og ut fra nysgjerrighet. Men at det skal være et tema med skeptisk fokus igjen og igjen...? Det er utmattende. Jeg ønsker ikke å spise kjøtt og for meg er det naturlig at det er et lik. Det er det jo. Jeg har null behov for å bearbeide det. For meg er drt en følelse som er like sann og like bærekraftig som feks homofili.

Jeg føler igjen og igjen at dette er noe som er galt???
Det går ikke ut over andre. Jeg snakker ikke åpenlyst om grunnen og disser ikke kjøttetere.

Det eneste jeg spør om er å håndtere min egen mat. Der det faktisk går an og ikke burde falle utenfor sosiale normer.

Jeg trodde ærlig og oppriktig at dette kunne bli akseptert.
Jeg forventer å bli behandlet slik jeg behandler andrr. Gir aldri opp den.

Du er opptatt av å bli behandlet med den samme respekten du gir andre. Det synes jeg er veldig forståelig og IRL hadde jeg nok passet mine saker og latt deg passe dine.

Men her på nett: flere har uttrykt det unødvendig at du karakteriserer maten vi kjøttspisere er glad i som lik. Det er et veldig rått ord og bruke på mat. Jeg blir kanskje like kvalm av det som du blir av å se en biff. Når flere her sier at de reagerer på dette så kan det jo være lurt å moderere seg, og ikke gjenta det. Jeg forstår at du ikke bruker ordet IRL. Men likevel.

[Bille]

Jeg skjønner hovedpoenget ditt Trulte.

Må dog humre av formuleringen "at lik er mat for dere er greit". Da misset du i hvert fall mitt poeng. Men det kan jeg leve med.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Dette var ikke for å "ta Dixie", det var mer et generelt forsøk på å forstå tankene bak veganisme. Og da syns jeg det er vanskelig å forstå at de (snakker IKKE spesielt om Dixie) kan ha husdyr og kjøpe kjøttbasert for til dem, når de ellers unngår ethvert produkt som har noe med dyr å gjøre såpass strengt og rigid.

Hvem er disse "de" som du beskriver her? Jeg har vanskelig for å tro at noen veganere - med mindre de er svært lite gjennomtenkte - mener det å kjøpe kjøttbasert fôr til kjæledyrene er uproblematisk. Derimot kan det godt være at noen veganere tillater seg å ha kjæledyr selv om de vet det er problematisk.

På samme vis tillater jeg meg selv å kjøpe Smarties selv om jeg i utgangspunktet boikotter Nestlé. Jeg syns ikke min boikott av Nestlé blir veldig mye dårligere av at jeg har nøtteallergikere i familien og derfor ikke kan pynte kaker med Non Stop.

[Filifjonka]

Veganere generelt. Ikke Dixie. Jeg kjenner ingen veganere i det virkelige liv, og har derfor aldri tenkt på problemstillingen med kjæledyr før den kom opp her. Jeg syns det er interessant at det med kjæledyr og maten disse trenger på en måte kan fristilles fra livsstilen og ideologien med å overhodet ikke ville ha noe med animalske produkter å gjøre. Og jeg ble litt overrasket over at det var mulig. Antar at dette ikke bare gjelder Dixie, og jeg er overhodet ikke ute etter å "ta" noen som helst. Folk må gjerne være veganere for min del.