Baksnakking og rykter

[kie]

Hvordan reagerer du på det:

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?

Når du hører baksnakking og rykter?

[carolin]

Hva andre tenker om meg prøver jeg å ikke bry meg så mye om, men hvis jeg hører noen som baksnakker andre så pleier jeg å si at jeg ikke har sansen for at man snakker nedlatende om noen som ikke er tilstede og kan forsvare seg.

[Agent Scully]

Det er veldig sjeldent jeg blir baksnakket.





Tror jeg ...

[Maverick]

Siden jeg vet at det har blitt sagt vanvittig sære og usanne ting om meg, tar jeg alt som blir sagt om andre med en stor klype salt. Legger heller ikke skjul på det.

NÅ gir jeg beng i hva andre sier om meg, men det var ikke like kult på ungdomsskolen.

[kie]

Mine svar:

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Jeg prøver å ignorere det. Noen ganger er det nesten underholdende å høre hva som sies. Som f.eks. at jeg har 5 barn fordi jeg er et undertrykt medlem av en sekt og slike ting.

Det hender også at jeg gjør meg opp noen tanker om de som faktisk tror på alt som blir fortalt. Det forundrer meg litt.


Når du hører baksnakking og rykter?
Jeg sier ikke alltid så veldig mye, men jeg tenker ofte at det sier noe om de som gjør det og at sjansen er stor for at de vil snakke om meg når jeg ikke er der.

Og så hender det jeg lurer litt på hva de selv får ut av det. Hvorfor det er så viktig for vedkommende å trashe akkurat den personen. Hva de selv får ut av å stille den personen i et dårlig lys og hvorfor det er så viktig for dem at også andre deler det negative inntrykket.

Men også her blir jeg ofte gående og lure på andre tilhørere. Om de virkelig tror på alt eller om kanskje de også føler seg litt manipulert. Jeg burde kanskje oftere stille de kritiske spørsmålene høyt, men det er dette med å gidde det dramaet det kunne ført med seg.

[Pastill]

Bryr meg ikke så mye. Alle snakker om andre, noen ganger er det bra andre ganger ikke. Regner med at ikke alle liker meg til enhver tid og det syntes jeg er helt ok. Selv gode venner kan være sure på hverandre.
Sålenge man kan stå for det man sier, så ser jeg ikke helt problemet faktisk.

Syntes også det er forskjell på rykter og ondsinnet sladder og det å feks fortelle en god venninne at du er fortvilet over en annen venninne.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Mine svar:

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Jeg prøver å ignorere det. Noen ganger er det nesten underholdende å høre hva som sies. Som f.eks. at jeg har 5 barn fordi jeg er et undertrykt medlem av en sekt og slike ting.

Er du medlem i en sekt da?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Er du medlem i en sekt da?

Hallo? Jeg har 5 barn. Når skulle jeg hatt tid til sånt?

[Kate]

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?

Det kommer veldig an på hva det er. Jeg var i en kjempekonflikt med sjefen min på min gamle jobb, og byttet jobb etter kort tid. Det ble snakket veldig om, og de villeste historier florerte rundt omkring. Da ble jeg veldig trist, fordi jeg følte meg veldig urettferdig behandlet, og hadde følelsen av å ikke bli hørt. Jeg opplevde en gang like etter at jeg sluttet at to damer satt på et bord ved siden av meg og min venninne på kafe, og snakket om meg og den jobbkonflikten. De visste tydeligvis ikke hvem jeg var, så jeg lot dem snakke ferdig, og da de var ferdig brøt jeg inn og sa at jeg ble veldig lei meg over å høre hvilken vending den historien hadde tatt, og at det ikke var sånn det var. De mistet munn og mæle for å si det sånn.

Dersom noen har noe de lurer på, hvorfor kan de ikke komme til meg å spørre? Jeg vet at jeg kan oppleves som kvass fordi jeg ikke er redd for å si i fra og ta tak i ting. Jeg har ikke behov for at alle skal like meg, så vil de snakke om meg, så for all del. Så lenge de holder seg til sannheten.

Når du hører baksnakking og rykter?

Når noen kommer til meg og spør "har du hørt...", så sier jeg at det har jeg overhodet ingen interesse av å snakke om, og ber dem ta kontakt med vedkommende det snakkes om. Derfor får jeg sjelden høre slarv.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?

Det kommer veldig an på hva det er. Jeg var i en kjempekonflikt med sjefen min på min gamle jobb, og byttet jobb etter kort tid. Det ble snakket veldig om, og de villeste historier florerte rundt omkring. Da ble jeg veldig trist, fordi jeg følte meg veldig urettferdig behandlet, og hadde følelsen av å ikke bli hørt. Jeg opplevde en gang like etter at jeg sluttet at to damer satt på et bord ved siden av meg og min venninne på kafe, og snakket om meg og den jobbkonflikten. De visste tydeligvis ikke hvem jeg var, så jeg lot dem snakke ferdig, og da de var ferdig brøt jeg inn og sa at jeg ble veldig lei meg over å høre hvilken vending den historien hadde tatt, og at det ikke var sånn det var. De mistet munn og mæle for å si det sånn.

Tøft gjort.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hallo? Jeg har 5 barn. Når skulle jeg hatt tid til sånt?

På natten vel!!! Det har jeg hørt at det er mange som holder på med

[kie]

Hm. Kanskje jeg skulle startet min egen sekt. :vurderer:

[Søster]

Helt ærlig? Snakker dere aldri stygt om noen?
Det gjør jeg.

Det er ikke noe jeg er stolt av, men jeg er nok ikke av de verste sladrekjerringene heller. Men det ville være løgn å si at jeg alltid tar det med den det gjelder, jeg øser gjerne ut mine frustrasjoner til en venninne før jeg bestemmer meg om det er noe som skal konfronteres eller ignoreres.

Og jeg himler med øynene bak ryggen på folk som sier dumme ting. Og kjefter og smeller om diffuse sjefer når det er trøbbel på jobben.

Kanskje det er fordi jeg har så mange kolleger og stormfullt arbeidsmiljø? Eller så er jeg bare et litt dårlig menneske.

[Tøtto]

Når det er du som blir baksnakket og slarvet om?
Dat er ubehagelig hvis folk snakker bak ryggen din. Jeg tror jeg ville tatt det opp med den eller de personene som gjorde dette hvis jeg fikk vite hvem det var.


Når du hører baksnakking og rykter?
Jeg er desverre ikke så flink til å stille kritiske spørsmål ang sannheten i rykter o.l. Jeg er mer av den typen som bare jatter med uten å delta noe særlig i samtalen.
Hvis det er noen som ofte baksnakker andre så lurer jeg på hva hun/han sier når jeg har gått..

[Pastill]

Er det å baksnakke folk det samme som å snakke om en person?
Er det bare lov å si gode ting om folk? Er det ikke lov å være frustert over andre uten å konfrontere de?
Tier eller konfronterer dere virkelig alle dere har noe å utsette noe på?

Nekter jeg å tro....

[Mandino]

Jeg opplevde å bli baksnakket i ungdomsårene - det som ble slarvet om stemte overhodet ikke, og det endte med at jeg ble innesluttet og redd for hva folk ville tro om meg - noe jeg slet med i mange år.

[kie]

Jeg synes forresten at det å ha sagt noe til den man slenger dritt om ikke nødvendigvis gjør det bedre å baksnakke vedkommende.

Noen ganger virker det som om folk synes det gjør det greit. "Jeg har sagt det til han/henne, så jeg baksnakker ikke".

[Sitron]

Jeg snakker om både den ene og den andre. Men det er nå mest konstatering av fakta. Å sladre på kjerringvis gidder jeg sjelden.

Om jeg blir baksnakket, så bryr det meg særdeles lite. Jeg har fått gjennomgå på nett, av mange av disse sutreputrerne som syns jeg er så fæl og slem. De syns visst det er bedre å slenge dritt til hverandre på privaten enn å si hva de mener offentlig. Vel, bortsett fra på Voy da det eksisterte, men de unnlot vel nick da også. Jeg savner voy. Det var jo timesvis med underholdning der til tider.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

De syns visst det er bedre å slenge dritt til hverandre på privaten enn å si hva de mener offentlig.

Jeg har fryktelig lyst til å kommentere. Men jeg lar være!

[Sitron]

Det kan du gjerne gjøre. Jeg har hvertfall tilgode å snakke dritt om deg bak ryggen din. Men jeg kan gjerne si at jeg ikke liker deg særlig til trynet ditt. Jeg har heller ikke påstått at DU slenger dritt om andre, så akkurat hva du klør sånn etter å kommentere, det begriper jeg ikke helt.