Forhold til foreldre?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Likevel: jeg håper aldri døtrene mine vil omtale meg som en venninne. Mamma er mamma, venninner er venninner.

Slik tenker jeg også. At en mamma er venninne er for meg ingen hedersbetegnelse. Jeg er jo mye nærmere mamma enn venninne mine og det ville være trist om den nærheten hadde vært byttet i et venninneforhold.

[Blondie]

Moren min snakker jeg minst mulig til, hun har blitt en bitter klump av selvmedlidenhet og alkohol etter at hun ble enke for seks år siden.

Pappa døde da for seks år siden, men jeg hadde et nært og varmt forhold til han. Han preger meg enda, jeg prøver å leve etter hans livsfilosofi og tar meg ofte i å tenke på hva han ville ment om bestemte situasjoner.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Likevel: jeg håper aldri døtrene mine vil omtale meg som en venninne. Mamma er mamma, venninner er venninner.

Fullstendig enig med deg der, Liven

[Misteri]

Har et kjempegodt forhold til mine foreldre. Snakker med dem flere ganger i uka og elsker å stikke ned en tur til dem for å slarve å drikke kaffe. De har vær sin måte å være på og jeg er like glad i dem begge to for både gode og dårlige sider. Da pappa fikk hjerteinnfark så fikk vi faktisk bedre forhold en før, var en liten oppvekker det. Livet er uforutsigbart og man må ta godt vare på de dagene man har.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Jeg har et greit forhold til foreldrene mine, men jeg håper at jeg får et nærmere forhold til mine egne barn når de blir voksne.

Likevel: jeg håper aldri døtrene mine vil omtale meg som en venninne. Mamma er mamma, venninner er venninner.

Jeg håper iallefall at min datter vil gjøre venninneting med meg når hun blir voksen. Jeg og mamma har reist til storbyer sammen, vi går kveldsturer, vi drikker vin sammen, ser en film og går på kino, kafé og en masse andre hyggelige ting som jeg også ville gjort med en venninne. I tillegg skravler vi ganske uavbrutt. Det er jo ikke slik at hun ikke er mammaen min selv om vi gjør ting sammen som jeg også gjør med venninner.

[Føniks]

Jeg hadde et godt forhold til begge mine foreldre, men var no pappajente da jeg var yngre. Så da min far døde for 9 år siden var det veldig tungt.

Jeg har forsatt et nært forhold til min mor. Vi snakkes mer eller mindre daglig, og hun er en vi kan regne med at stiller opp når vi trenger hjelp. Vi stiller også opp for henne når hun trenger hjelp. Etter at pappa døde har hun viet mye av tiden sin til barnebarna og de har nok hjulpet henne mye gjennom sorgen.

Nå som hun ikke bor så langt unna, inviterer jeg henne på middag hos oss et par ganger i uken, og hun kommer hvis og lyst.

[bloma]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg har fantastiske foreldre. De er greie å diskutere med, de hugger gladelig av seg en arm for min skyld, de forguder barnebarna sine og respekterer meg og privatsfæren min.

Signerer.

[Mandino]

Jeg syns jeg har et godt forhold til mine foreldre. Som barn var jeg nærmere pappa, men fra tenårene sto mamma meg nærmest. Vi bor langt fra hverandre, så jeg savner dem ofte. Samtidig kan de gå meg fullstendig på nervene over tid, så kanskje det er like bra. Ser dem rundt 6 ganger i året, men vi prater på tlf flere ganger i uken.

De er fantastiske besteforeldre og det er jeg veldig glad for, så i den forstand skulle jeg ønske de var nærmere.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg håper iallefall at min datter vil gjøre venninneting med meg når hun blir voksen. Jeg og mamma har reist til storbyer sammen, vi går kveldsturer, vi drikker vin sammen, ser en film og går på kino, kafé og en masse andre hyggelige ting som jeg også ville gjort med en venninne. I tillegg skravler vi ganske uavbrutt. Det er jo ikke slik at hun ikke er mammaen min selv om vi gjør ting sammen som jeg også gjør med venninner.

Men hvorfor er turer, vin, film/kino, kafè og hygge venninneting? Man kan vel ha det fint og koselige med moren sin uten at man på død og liv skal være venninner? En mamma er da mye mer enn en venninne? En venninne har sin funksjon og en mor har sin.

[LilleLeo]

Jeg har fantastiske foreldre, som jeg har et veldig godt forhold til. Jeg har alltid vært en pappa-jente. Jeg er veldig ofte på senteret og på shopping med mamma, vi snakker om alt og ingenting.

[Pepper Lemon]

Mamma er svært viktig for meg. Jeg forteller henne alt, og jeg er nok litt avhengig av henne i betydning at det er viktig for meg å kunne snakke med henne om ting som gnager.

Jeg har ikke det samme forholdet til pappa, selv om han også er meg nær. Jeg er et sårt punkt for pappa, han blir veldig fort lei seg om jeg har noe trist å si. (Han har sett meg gjennomgå svært vanskelige ting, og det har vært hardt for ham. Mamma har nok taklet det bedre.) Så derfor henvender jeg meg ikke like mye til ham.

Vi sees dog sjelden. Ikke mange gangene i året.

Jeg merker imidlertid at vi etterhvert lever så ulike liv at det begynner å bli vanskelig. Det er en del ting de rett og slett ikke har forutsetninger for å kunne forstå. Så det blir ikke lenger så mye av at jeg innvier dem i hverdagslige situasjoner, og spør de ikke lenger så ofte til råds hva gjelder karrierevalg, huskjøp etc etc. Men i det store og det hele vil jeg vel si at vi har et godt og nært forhold.

[polarjenta]

Jeg har et godt forhold til dem begge. Vi snakkes som regel hver dag på tlf. Det kan nok bli litt mye når vi er hjemme på besøk, for da kan spesielt jeg og mamma irritere oss litt over hverandre, men aldri noe alvorlig. Så mitt ønske er å flytte hjem for å komme nærmere dem slik at lille kan vokse opp med besteforeldre i nærheten.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Men hvorfor er turer, vin, film/kino, kafè og hygge venninneting? Man kan vel ha det fint og koselige med moren sin uten at man på død og liv skal være venninner? En mamma er da mye mer enn en venninne? En venninne har sin funksjon og en mor har sin.

Utan å vite så kan eg tenke meg at Kasia brukar det som eit samleomgrep,akkurat som eg gjer. Eg seier også at eg gjer veninneting saman med mora mi, men vi er ikkje veninner av den grunn. Det er berre eit enkelt omgrep å bruke om slike kvardagslege ting som ein gjerne vanlegvis deler med veninner.

[Propella]

Jeg har et godt og nært forhold til min mamma. Jeg kun sporadisk kontakt med min far. Det var mange år jeg ikke hadde noen kontakt med han.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Men hvorfor er turer, vin, film/kino, kafè og hygge venninneting? Man kan vel ha det fint og koselige med moren sin uten at man på død og liv skal være venninner? En mamma er da mye mer enn en venninne? En venninne har sin funksjon og en mor har sin.

Javel. Jeg tenker at etter jeg ble voksen så omgås jeg mamma mer som en venninne enn som en mor. Jeg trenger henne ikke så mye i mammarollen som før og foretrekker at vi omgås som to voksne likverdige. Altså som jeg omgås venninnene mine. Selvsagt betyr hun mer enn venninne for meg, og selvsagt går vi gjennom ild og vann for hverandre på en helt annen måte enn i et vanlig venninneforhold. For meg er det ingen fornærmelse at jeg har det samme forholdet til henne som til en venninne. Jeg knytter begrepet til omgangsformen og ikke til hvor sterke følelser jeg har for henne.

[Fara]

Jeg har et kjempegodt forhold til mine forldre. Bor et stykke unna hverandre, men snakker med hverandre ange ganger i uka. De stiller opp uansett og forguder barnebarna sine.
I mange tilfeller hadde jeg ikke klart meg uten dem.

[mammamia]

Jeg har et godt forholdt til mor, ikke venninneforhold, men et trygt og omsorgsfult forhold. (og det går begge veier). Hun stiller alltid opp når det er noe. Pappa har jeg ikke vokst opp med, men vi har et greit forhold. jeg tok en avgjørelse for noen år siden på å ikke være bitter på han i forhold til det at han var totalt fraværende i min oppvekst. Nå snakkes vi ofte på telefon, og møtes et par ganer i året. Men han har en annen rolle enn mamma. Jeg har forresen et godt forhold til svigers også

[Guava]

Jeg har et godt forhold til begge foreldrene mine. Jeg er nok mer lik pappa enn mamma, men har like godt forhold til begge. De bor langt unna, men besøker oss gjerne en uke om gangen når de kommer. Jeg har et annerledes forhold til mamma enn til andre venninner. Jeg vil derfor ikke kalle det venninneforhold. Mamma er mamma og det har hun alltid vært.

[Sonar]

Har et godt forhold til mine foreldre. Snakker oftest med mor min, men har et godt forhold til begge. Og de forguder alle sine barnabarn, og er fantastiske og stille opp både når vi trenger det og når de ønsker kontakt med dem.

[Skremmern]

Er som vanlig på linje med Kasia. Når man blir voksne, er det egentlig bare bra at forholdet kan forandre seg sånn at man fremdeles har mye nytte av mamma. Som venninne.