Hva slags "straff" fikk du som barn (med poll)

[Polyanna]

Jeg ble så gjennomrystet av mange av svarene i den andre tråden og håper så inderlig at de som hadde opplevd grov vold som barn var overrepresentert akkurat der. At de aller fleste vokste opp uten den slags. Vi snakker jo om 60/70/80-tallet, ikke sant? Jeg trodde virkelig ikke sånt var så utbredt den gangen.

Poll kommer.

[Polyanna]

Understreker: Jeg trekker ikke i tvil dere som fortalte om disse tingene, altså. Jeg håper bare at det er få av dere...

[Inagh]

Jeg fikk ris på rumpa en sjelden gang. Innimellom, men ikke ofte, ble jeg sendt på rommet mitt. Ellers var det stort sett tilsnakk det gikk i.

[Libra]

Tilsnakk og kjeft var vel det som var vanlig. I tillegg til skarpe blikk og tunge sukk Ble sjelden en gang sendt på rommet og pappa prøvde seg med husarrest en gang. men ga opp da han skjønte det var like mye straff til seg selv. (så jeg krysset ikke av for husarrest)

[emm]

Tror nok dessverre dette var ganske utbredt på 60 og ut på 70 tallet. På slutten av 70-tallet tok fagfolk til vettet og det ble flere debatter omkring temaet.

Forstår godt at du håper at virkeligheten ikke er så svart, men jeg tenker samtidig at det kanskje er bedre for de det gjelder at man faktisk ikke føler seg så alene om å ha opplevd dette. Jeg kjenner flere av mine venninner som skammet seg dypt og inderlig over å ha slike opplevelser fra oppveksten, og så snakket vi tilfeldigvis om det når vi var sammen engang, og da viste det seg at nesten halvparten av de hadde ganske mange fæle avstraffelseshendelser å fortelle fra barndommen. Dette også fra venninner som jeg alltid har synes har kjempegreie foreldre! Derfor tror jeg så gjerne at mye skjer i de beste familier. En av venninne sa at hun følte litt av skammen om dette slapp når hun hørte at andre også hadde det slik, og hun ikke lenger var et særtilfelle.

Igjen føler jeg meg heldig over å ikke å ha hatt det slik, det er forferdelig hvor rettsløse barn har vært opp gjennom tidene.

Dette sakset jeg fra nett:

Sitat:

NOU 2004:23, avsnitt 9.3:

Langt inn i utvalgets mandatperiode var det mer eller mindre vanlig at barn fikk 'smekk', 'luggetupp', 'ørefik', 'nesestyver', 'smake riset' osv. De mange og varierte folkelige betegnelsene kan være uttrykk for en utbredt tro på at fysisk straff var et effektivt virkemiddel i oppdragelsen, særlig når barn ikke ville lystre de voksnes påbud. En norsk gallupundersøkelse fra 1946 indikerte at nær 50% av foreldrene hadde gitt barna juling, og helt fram til 1970 gav hele 73% av befolkningen uttrykk for at foreldre burde ha adgang til å straffe barna fysisk. I 1978 var dette tallet sunket til 60%.

[Acsa]

Tilsnakk og kjeft. Jeg ble aldri "straffet" for noe, dvs. en konkret organisert uttenkt straff, som å bli sendt på rommet e.l.

[Che]

Sjelden straff - har måttet gått på rommet mitt én gang som jeg husker (og jeg husker fortsatt hvorfor)

Er oppvokst med mor som hadde det kjempestrengt - og er selv oppvokst med at "alt som ikke er farlig er lov" - jeg var nok et enkelt barn å ha med den filosofien, for jeg var veldig rolig.

[Føniks]

Jeg fikk husarrest 1 gang, og det var velfortjent. Jeg måtte hjem rett etter skolen i en uke, og fikk gå på alle treninger, men ikke på fritidsklubben ol. Det svei, men som sagt jeg syntes da og ser i ettertid at det var helt greit.

[Polyanna]

emm: Forstår hva du mener. Men fy søren, likevel.

[DM]

Tilbaketrekning av kjærlighet er også en straff.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Tilbaketrekning av kjærlighet er også en straff.

Det synes jeg hører hjemme under "psykisk mishandling".

[Sitron]

Jeg husker ikke. Jeg husker egentlig særdeles lite fra da jeg var barn. Som regel fikk jeg bare kjeft eller tilsnakk da jeg ble eldre og hadde det vel ganske fritt. Tror jeg har en del blokkeringer, gitt.

[gethosmurfen]

Husarrest en sjelden gang, de gav opp når jeg klatra ut av vinduet likevell, ble sendt på rommet ganske ofte, fikk tilsnakk og kjeft.

[Carrera]

Kjeft og tilsnakk.

Skal ikke lage flere diskusjoner/poller på dette, men det kunne vært interessant å sett om det er noen sammenheng i hvilket tidsrom man er vokst opp i. Om det ene tiåret er verre enn andre liksom.

Jeg er født i -69, og etter hva jeg vet, så var det lite med alvorlige straffemetoder blant mine venner og bekjente. Men såklart; mye kan ha vært godt skjult da.

[Go\jenta]

Fikk av og til ris, og av og til husarrest. Ble endel kjefting innimellom.

[Mandarin]

Tilsnakk for min del.
Som Carrera sier, : lite alvorlige straffemetoder blant mine venner og bekjente , men mye kan ha vært skjult selvsagt.

[Obelix]

Jeg fikk aldri fysisk straff så vidt jeg husker. Faren min er en myndig mann, så det holdt at han hevet stemmen.

Ungene mine har en sjelden gang fått innestraff.

[Hippie]

Tilsnakk var vel det som oftest ble brukt. Og en sjelden gang ble jeg sendt på rommet.

[tink]

Kan ikke huske å ha blitt straffet, men ser at kjeft og tilsnakk kommer som "straff" her. Og det har jeg fått en del av, sikkert velfortjent. Har også blitt lukket inne på rommet et par ganger, men oppfatter det i dag som at mamma og jegg måtte ha oss en time-out/pause. Det var visst ikke så lett å bli storesøster i en alder av 3-år...

Priser meg lykkelig over å ha vokst opp på 80-tallet, med moderne oppegående foreldre. Har ikke inntrykk av at noen av vennene mine ble straffet i særlig grad heller, men det er vel ikke noe man forteller så høyt om uansett. De var Dessuten alltid mye snillere enn meg.

Vet at sambo sine foreldre angrer på at de har vært så strenge med han, men har heller aldri hørt om noen form for straff der. Ser for meg at han har fått sin dose kjeft, og blitt sendt på rommet. Til nød en husarraest eller to (også 70-80tallsbarn).

[Mani]

Kjeft, men den kunne til tider være ganske så grov og uberettiget. Kan ikke huske noen form for fysisk avstraffelse annet enn noe hardhendt håndtering så jeg regner ikke med at jeg fikk det.