"Tjenestebalanserer" dere?

[safran]

Sånn må jeg ha! Han har bursdag i februar, så da vet jeg akkurat hva han skal få!

[Føniks]

Den t-skjorten skal kjøpes inn her ja. Den er råbra.

[Fluke]

Nei, vi gjør ikke det. Om jeg har tid/mulighet til å gjøre folk en tjeneste, så gjør jeg det uten tanke om å få noe igjen. Trenger jeg hjelp spør jeg, og jeg er så naiv at jeg tror folk sier ja/nei uavhengig av hvilken hjelp jeg har gitt dem tidligere.

[torsk]

Hm, jeg må være en av de få "datamennene" i verden som ikke blir bedt om fikse datamaskiner, men så er jeg flink til å bruke unnskyldningen om at jeg ikke kan så mye om maskiner for jeg jobber mest vitenskapelig. Og etter at jeg fikk meg Mac er jeg selvsagt blitt helt hjelpesløs på PC-er.

Ok, det hjelper nok at de fleste i omgangskretsen enten er eller har partner som er siv.ing., og at det meste av familie befinner seg mange mil unna.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Dødsbra! Finnes den i medisinsk utgave også?

Det er da vel fort å fikse seg en skjorte med egnet tekst? "No, I will not fix you." (Eller i Esmes tilfelle: "No, I will not fix you or your computer."

[Miss Norway]

Denne var jo bra da. Avskrekkende ihvertfall!

[Agent Scully]

Personlig er jeg kanskje i rødt, men blir det for ille kan jeg alltids selge mannens PCtricks til høystbydende ... :tjenestepimp:

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ser vel for meg at de som synes det er lavmåls å tjenestebalansere allerede har en OK balanse (som de selv føler er OK) i sine vennskapsforhold. Jeg skal være dønn ærlig å innrømme at jeg hadde blitt nokså lei dersom jeg alltid og ofte stilte opp for noen som selv aldri løftet en finger for meg, selv når jeg ba om det. Da kan det være at jeg hadde begynt å si nei etterhvert. Er det bare meg her på FP som er så "lavmåls", eller er dere yt etter evne og motta etter behov-engler hele gjengen?

Når det er sagt har jeg aldri vært i en sånn situasjon.

Jeg ser hva du mener.

Jeg fører ikke regnskap og stiller mer enn gjerne opp for venner og familie uten å forvente noe tilbake, men hadde jeg hatt behov for noe tilbake, hadde jeg håpet på å få litt hjelp og støtte tilbake. Nå har det seg slik at jeg foretrekker å ordne opp på egenhånd, så jeg spør sjelden til aldri andre om tjenster.

[Gremli Skremli]

Jeg føler at vi alltid skylder bort tjenester, både fordi vi ikke har bil og fordi vi trenger barnevakt i blant. De som hjelper oss ber sjelden om noen gjentjeneste, bortsett fra huseieren som ber oss gå tur med hunden kanskje en gang i måneden.

[Magica]

Å, så heldig jeg er som kan masse om data... og har derfor ingen problemer med å ha mye til gode. Og nei, jeg balanserer ikke.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ser vel for meg at de som synes det er lavmåls å tjenestebalansere allerede har en OK balanse (som de selv føler er OK) i sine vennskapsforhold. Jeg skal være dønn ærlig å innrømme at jeg hadde blitt nokså lei dersom jeg alltid og ofte stilte opp for noen som selv aldri løftet en finger for meg, selv når jeg ba om det. Da kan det være at jeg hadde begynt å si nei etterhvert. Er det bare meg her på FP som er så "lavmåls", eller er dere yt etter evne og motta etter behov-engler hele gjengen?

Når det er sagt har jeg aldri vært i en sånn situasjon.

Jeg skjønner hva du mener. Det er nok forholdsvis balanse ute og går i mitt liv ellers tror jeg at jeg ville ha reagert jeg også. Jeg holder ikke regnskap med vennetjenester, men jeg tror helt klart at hvis jeg hadde stilt opp mye for noen i en periode og så ba dem om hjelp og fikk nei, så ville jeg ha reagert litt på det.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg skjønner hva du mener. Det er nok forholdsvis balanse ute og går i mitt liv ellers tror jeg at jeg ville ha reagert jeg også. Jeg holder ikke regnskap med vennetjenester, men jeg tror helt klart at hvis jeg hadde stilt opp mye for noen i en periode og så ba dem om hjelp og fikk nei, så ville jeg ha reagert litt på det.

Det tror jeg de fleste ville. Etter en stund risikerer en jo å føle seg utnyttet. Jeg har vært der, skjønte jo etterhvert at det jo var min feil, for jeg hadde jo stadig tilbudt meg og så ble det ubalanse i forholdet. Jeg la opp til et mønster jeg ikke var komfortabel med over lang tid.

Jeg har ingen problemer med å spørre, men jeg tar også et nei. Han jeg vanligvis maser på om pc problemer begynner det å bli flaut med. Nå hjalp jeg ham i en økonomisk knipe for noen år siden, så det hjelper jo litt. Vi fniser litt av det sammen.

Jeg spør aldri "legevenner" uten at de tilbyr seg det. Jeg er glad jeg har slike venner som ikke er livredd for å hjelpe.

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Kjære dere som jobber med IT (jeg gjør det selv) eller har en mann som jobber med IT (jeg har det selv) la meg anbefale en flott t-skjorte fra thinkgeek som julegave.

Tror den jammen hadde gjort seg bra når jeg skal ut til kunder og jeg!

[Polyanna]

Ellers så syns jeg Hims tanker om at relasjoner kanskje over tid bør balansere på en eller annen måte, er interessante. Jeg tenker fortsatt på om jeg er enig.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers så syns jeg Hims tanker om at relasjoner kanskje over tid bør balansere på en eller annen måte, er interessante. Jeg tenker fortsatt på om jeg er enig.

Jeg har nok selv erfart det him skriver og må si meg enig. Et forhold som er helt enveiskjørt, der den ene står for all kontakt, alle invitasjoner og tar initiativet til alle avtaler, vil i lengden oppleves som rimelig frustrerende og man føler seg ikke så veldig velkommen.

[Polyanna]

Ja, men da snakker vi igjen om balanse på ETT område, gjør vi ikke? Him mente kanskje at noen kanskje gir på ett område og tar på et annet? Noen er kanskje ikke så flinke på å invitere og kontakte, men stiller alltid opp når de blir spurt om hjelp. Noen har kanskje ikke kapasitet og ork til å hjelpe så mye, men er flinke til å sende hyggelige meldinger, kort og blomster og sånt. Noen er rett og slett så fine å være sammen med at man tilgir dem omtrent hvasomhelst.

[Ru]

Jeg er veldig for "pay it forward" prinsippet, og prøver å hjelpe til der jeg kan.

Etter mange år som dataguru for gud og hvermannsen, så orker jeg ikke det lengre, men det hender jeg sender gubben.

Jeg har en kamerat/bekjent eller hva jeg skal kalle ham som jeg aldri hjelper. Han hører vi nemlig bare fra når han trenger hjelp, og absolutt aldri ellers. Det gidder jeg ikke.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes vennskap skal være balanserte i den forstand at begge skal gi noe og begge skal få noe. Hvis ikke er det vel ikke et vennskap? Men man trenger ikke akkurat å gi og få på samme områdene, feks ved at man passer barna til hverandre.

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ser vel for meg at de som synes det er lavmåls å tjenestebalansere allerede har en OK balanse (som de selv føler er OK) i sine vennskapsforhold. Jeg skal være dønn ærlig å innrømme at jeg hadde blitt nokså lei dersom jeg alltid og ofte stilte opp for noen som selv aldri løftet en finger for meg, selv når jeg ba om det. Da kan det være at jeg hadde begynt å si nei etterhvert.

Enig og enig.

Jeg hjelper gjerne til, men en slags balanse må det være. Det er noe man føler på. Nå tenker ikke jeg at den balansen skal gå på at man sitter barnevakt for hverandre like mange ganger. Heller at man har en relasjon som gjør at balansen kjennes OK.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selv er jeg ikke nyttig til noen ting, så hvis noen ber meg om hjelp blir jeg rett og slett litt overrasket og pinlig ivrig.

Noen som trenger hjelp med et integral?

[Pamina]

Nei, jeg balanserer ikke.

Etter hvert så merker man jo hvem man kan spørre om tjenester, og hvem man ønsker å hjelpe. Jeg må innrømme at jeg synes det er mye enklere å bli bedt om hjelp enn å be om hjelp.

[Obelix]

Vi har aldri ført regnskap over tjenester hverken den ene eller andre veien.
Synes man skal se an tjenestene det er snakk om litt.

Akkurat nå stiller vi mye opp for et vennepar som trenger vår støtte og hjelp.
En annen gang kan det være vi som trenger litt ekstra.

Men når det er sagt er jeg nok av typen som heller tilbyr enn ber om.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Vi har aldri ført regnskap over tjenester hverken den ene eller andre veien.
Synes man skal se an tjenestene det er snakk om litt.

Akkurat nå stiller vi mye opp for et vennepar som trenger vår støtte og hjelp.
En annen gang kan det være vi som trenger litt ekstra.

Men når det er sagt er jeg nok av typen som heller tilbyr enn ber om.

Og noen ganger rygger du bilen for hjelpeløse med-forumister.