"Kresne" unger og usunn mat

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mariekjeks med peanøttsmør

Åh, det hørtes godt ut!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tsk. Jeg er ikke akkurat på noen høy hest. det er jo bare drittslenging å få for økomat, at jeg tror jeg vet hvordan ting skal gjøres og blablabla. :sår:

Økomat ødelegger miljøet, vet du vel.

Perkfete blæretter burde da vite sånt.

[Harriet Vane]

:hormonell og nærtagende:

[Maverick]

Fnis. Kom hjem hit og kikk inn i kjøkkenskapet mitt. Da kommer du rett opp på den høye hesten igjen med en gang.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg lurer fortsatt på hvordan man gjennomfører "skulle smake". På en ikke-voldelig måte, både psykisk og fysisk, that is.

Vi sier bare "jo, du SKAL smake", og da gjør de stort sett det.

Noen ganger sier vi at de skal smake x før de får mer y.

Noen ganger legger vi på ketchup eller rømme.

[Azi]

Det skal smakes. Enkelt og greit. Tror det er veldig viktig å lære barna at det er viktig å smake på mat fra dem er små.

Minner meg om da jeg for engang skyld faktisk første og siste gangen hadde besøk av søskenbarn til mannen min. Jeg stolt som hane, hadde laget persisk mat. Enkelt rett med kylling og tomatsaus og bær som smaker sur/søtt og safran over risen.
Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Som DM sier: man må smake en ting mange ganger før man venner seg til det, og unger har ulik grad av kresenhet, min har en veldig lav. det kan være tilfeldig, men tenk om det kan være fordi jeg har gjort noe riktig også?

Jeg vil si at det garantert er fordi du har gjort noe riktig. Men det at du har gjort noe riktig med din unge, er ikke ensbetydende med at andre har gjort det galt. (Jeg mente ikke å si at du mente det, men noen tenker slik. Jeg mener at det ene ikke nødvendigvis impliserer det andre. ) Hadde du ikke gjort det du har gjort, så kunne du sittet der med et barn som bare ville ha loff med nugatti. Vi påvirker jo ungene våre. Selv om man har barn som i utgangspunktet ikke er så kresen, så må man likevel gjøre det riktige. Og jeg vil si du har gjort en super innsats. (Og jeg vil også si det om meg selv, selv om min unge ikke er verdens mest altetende unge. Men innsatsen har vært bra. )

Jeg var forresten ganske kresen når jeg var liten. Spiste aldri saus, likte ikke smør eller melk. Jeg ble ikke presset på saus, og fikk ha min tørre mat i fred. Jeg har begynt å like det som voksen. Men melken som jeg fikk presset i meg, den kommer ned i magen, skaper smerter og sender seg selv og resten av mageinnholdet mitt ut igjen i en voldsom fart som diare. (Jeg tålte ikke melk når jeg var liten heller, men de fortsatte å prøve, og så gikk det bra på et tidspunkt. For melk måtte man jo ha. Ja, hvis noen lurte på poenget i historien, så er det at jeg ikke tålte den ene tingen jeg ikke likte - melk, rømme, fløte, osv. Sånn for å støtte teorien om inntoleranser hos kresne barn. )

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

(Jeg tålte ikke melk når jeg var liten heller, men de fortsatte å prøve, og så gikk det bra på et tidspunkt. For melk måtte man jo ha. Ja, hvis noen lurte på poenget i historien, så er det at jeg ikke tålte den ene tingen jeg ikke likte - melk, rømme, fløte, osv. Sånn for å støtte teorien om inntoleranser hos kresne barn. )

Jupp, jeg tror det faktisk ofte er slik, hvertfall når det trer fram veldig tidlig. Glitterbarnet har aldri likt melk, søsteren min aldri likt melk, mamma har aldri likt melk - og ingen av dem tåler det heller. Jeg er riktignok rake motsetnigen, jeg elsker melk og tåler det ikke.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

Jeg har forståelse for at en del mat ganske enkelt byr deg imot, men det må være mulig å takle det på en litt mer moden måte enn det du beskriver her. At voksne mennesker rynker nesa og rister på hodet høres helt absurd ut! Blir flau på hennes vegne jeg også, Azi.

Jeg vil ikke at verken store eller små skal spise maten hvis de ikke liker den. Er jo greit at de smaker på det, men da synes jeg det er bedre at vertskapet er forberedt og vet at gjestene har melkeinntoleranse, er vegetarianere osv, enn at gjestene skal spise maten for å være høflig. For gjestenes del, kan de sikte seg ut det de liker (av feks tilbehøret) og spise det.

[Vimsen]

: pisker mim litt ekstra:

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Vi må nesten alltid ta med mat til våre barn når vi skal ut.

Hos deg er det vel allergi og det blir noe helt annet. Vi tar også med mat og kake til bursdager ungene skal i, men det er ikke pga at de er kresne. Det er det denne diskusjonen går på.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Hos deg er det vel allergi og det blir noe helt annet. Vi tar også med mat og kake til bursdager ungene skal i, men det er ikke pga at de er kresne. Det er det denne diskusjonen går på.

Jeg vet det. Men måtte bare.

[Kaprifol]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg vet det. Men måtte bare.

Skjønner deg godt. Det må være et slit.

Det ene barnet som jeg kjenner som trengte medbragt mat fikk pasta uten saus. Hun er 9 år. Det blir veldig merkelig for meg, men jeg har tenkt mye på det i dag at jeg kjenner sikkert ikke hele bakgrunnen for at det er slik.

I det hele tatt har jeg tenkt masse på denne diskusjonen i dag, konklusjonen er at jeg var uopplyst om kresne barn, men at jeg takket være oppdaterte FP-damer ser ut til å bli hakket bedre opplyst.

[daffy]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Det skal smakes. Enkelt og greit. Tror det er veldig viktig å lære barna at det er viktig å smake på mat fra dem er små.

Minner meg om da jeg for engang skyld faktisk første og siste gangen hadde besøk av søskenbarn til mannen min. Jeg stolt som hane, hadde laget persisk mat. Enkelt rett med kylling og tomatsaus og bær som smaker sur/søtt og safran over risen.
Voksne damen på over 30 år fikk nesten eplepsianfall over safranen og bærene og nektet å smake og skapte så noe at jeg hadde lyst å fike til henne. Men mest av alt var jeg flau. Jeg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

Blir flau den dagen idag når jeg tenker på det.

Himmel så uhøflig! Det høres veldig godt ut, syns jeg!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

eg var ung 22 år og ville gjøre bra første inntrykk for å endelig møte noen i fra familien hans. Også nektet hun å smake på maten min og ristet på hodet og lagte grimaser.

For en grusom opplevelse det må ha vært for deg. Jeg hadde blitt kjempelei meg.

[Maverick]

Slett ingen dårlig konklusjon, Kaprifol. Vi er nok mange som har kommet frem til det samme i diverse tråder over det siste halvannet året.

Azi og Polyanna: Da er det snakk om semikresne barn igjen. Man hadde måttet bruke vold for å få min eldste til å smake på brokkoli for et års tid siden. Voksne mennesker som oppfører seg sånn, kan man selvsagt fint bruke litt vold mot.

[Propella]

Jeg har 3 barn. Mellomste spiser alt, kjøtt, grønnsaker, frukt, brød osv. Minsten spiser det meste men er i en litt mer "liker ikke maten" fase. Hun spiser bare hun blir sulten nok. Eldstemann er svært småspist og kresen. Eldstemann spiser ikke hvis han blir sulten nok. Han blir nemlig ikke sulten. Han brekker seg av mat. Han kan ikke ha forskjellig type mat på samme tallerken. Eneste formen for frukt og grønnsaker han spiser er agurk. :hurra: Alle tre har fått samme tilbud om mat. Alle tre har fått beskjed om å smake. Jeg legger litt forskjellig mat på tallerken. Resultatet er tre helt ulike barn. Jeg har et med spisevegring, en altetende og som kan si at hun ikke vil ha men spiser når hun får et lett press og er sulten.

Nå skal det sies at eldstemann ikke kommer under "normal" kresenhet. Her ligger det noe annet under. Likevel tror jeg mange dømmer oss, når jeg er på desperat jakt etter en av de håndfull matvarer han spiser eller ser at han får pølse for 4 dag på rad. Det har vært stor jubel når han etter å ikke ha spist pølse hjemme på over 2 år nå spiser kylling og kalkun pølse igjen. Nå har vi enda en ting å variere med. Tenk han kan spise ris m/kikomansaus en dag, grillpølse av kylling og kalkun neste dag, på dag 3 makaroni, på dag 4 risengrynsgrøt. Så repetisjon.

Det er helt j.... å se sitt eget barn sakte men sikkert bli svakere og svakere mens det nekter å ta til seg mat.

[Azi]

Det var faktisk ganske flaut. Både på hennes vegne og meg da som var så stolt som jeg var!

Her er forresten Zereshk polo bare min ser mye bedre ut! :P

[kiki]

Her går det mye i fiskeboller, fiskekaker, kjøttkaker osv. Helt siden vi introduserte middag, har Mathias vært en som brekker seg utrolig mye. I begynnelsen kastet han opp omtrent hver gang han fikk middag, og noen ganger satte han sånn i halsen at han sluttet å puste, og jeg ble livredd. Brød var og et mareritt lenge, men han ble etterhvert flink med det. Jeg merker at han blir flinkere og flinkere, så jeg prøver å utfordre ham litt innimellom med nye matsorter. Men jeg vil ikke presse ham eller skremme ham (og meg) så jeg tar det forsiktig.

Her er det ikke smaken som er problemet, det virker som om det sjeldent er det at han ikke liker noe. Det er konsistensen som er problemet.

Han har litt store mandler, men ikke noe voldsomt. Han er vel en som brekker seg lett tenker jeg.

[Mirasol]

Mat er vanskelig!

Hjemmefra har jeg opplevd mye press rundt det med å spise/ikke spise. Min far har alltid vært svært kresen og min mor har vært så dum at hun har faktisk laget mat etter hans pipe i alle år. Ergo et veldig lite variert kosthold. Mye av den maten min far liker er mat som barn kanskje generelt ikke er glad i, hvertfall var ikke jeg og mine brødre det. Men så lenge han fikk mat han likte så var omkvedet hele tiden at vi MÅTTE spise. Ikke bare smake, men faktisk spise opp det som var på tallerkenen.

Og å gråte i frustrasjon over aldri få mat man likte gjorde det ikke særlig mye enklere å få maten ned! Å svelge med en klump i halsen er nemlig ganske vanskelig. Jeg er noen år eldre enn mine brødre, så når de kom så hadde faktisk situasjonen endret seg litt, men ikke til det bedre. De godtok at den ene ikke spiste poteter etter noen år (ja, det tok noen år før de sluttet å tvinge ham) selv om han måtte jo spise alt annet han ikke likte, han var jo tynn og mager må vite, mens den andre var rake motsetningen. Han fikk hele tiden høre at han ikke fikk mer for han var alltid i overkant stor og rund! Ikke enkelt å ha like gamle gutter hvor den ene måtte tvinges til å spise, mens den andre måtte begrenses. På denne tiden hadde jeg bare lært meg til å spise det jeg likte i smug og spise litt av det jeg ikke likte til middag for da var jeg stor nok til å forsyne meg selv. Jeg var også lubben og da var det jo bra at jeg ikke spiste så mye mat selvfølgelig!

For å gjøre en lang lang historie litt kortere: Jeg sliter i dag med overspising! Jeg kan fortsatt spise i smug for jeg hører enda kommentarene om at "du stapper i trynet ser jeg" fra min far (og onkel) som et ekko om jeg faktisk spiser noe jeg liker og koser meg med. Jeg er litt kresen, og har mye mat som jeg har vonde minner med (brekker meg av synet av ertestuing). Men jeg har også kommet langt ved å jobbe med met selv og mine følelser. Mine to brødre er nå 25 år, begge to er også overspisere, og det er helt klart at det er barndommen som har gjort oss slik. Han som ikke likte poteter som liten klarer heller ikke den dag i dag å spise kokte poteter, han blir fysisk dårlig!

Hva ville jeg med å fortelle alt dette på et forum hvor jeg ikke kjenner noen IRL? Vet ikke, det var bare godt å skrive det av seg! Og samtidig fortelle at selv om man sitter på denne erfaringen selv så har jeg gått i enkelte feller med mine egne barn i perioder. Jeg jobber med saken og barna ser ut til å være litt mindre kresne så nå er vi inne i en god periode.

Det virker som det er veldig mange reflekterte og gjennomtenkte foreldre her heldigvis, tror kanskje generasjonen over oss har mer å lære der.

P.S. Vennligst ikke quote, jeg tror kanskje ikke denne historien blir liggende her til evig tid...