Noen som har lest "Entusiasme og raseri"?

[him]

Og hva synes dere? Synes i og for seg at boka var greit skrevet, men det at Ann-Kat Hærland ble portrettert på den måten synes jeg var ganske ekkelt. En av grunnene er selvfølgelig at jeg har en sterk følelse av at det er sant det som skrives. Hadde jeg tatt det som 100% fiksjon hadde jeg ikke blitt mye berørt, så egentlig var det et genialt grep - bortsett fra at jeg ble kvalm da.

[Maverick]

Jeg har lest den, og vet ikke helt hva jeg synes. Hadde boka vært skrevet om mennesker som det var umulig å kjenne igjen, hadde den nok fascinert meg i større grad, og jeg går nå og er usikker på om han er selvironisk (for da er den jo slett ikke så verst) eller om han er selvhøytidelig (for da er det ille, riktig ille).

Det føles ikke som bortkastet tid å ha lest den, det synes jeg ikke.

[him]

Jeg syntes boka var veldig repeterende (den hadde egnet seg kjempebra som shortstory, tenker jeg), så for min del beholdt den mye av fasinasjonen pga jeg kjente igjen folk. Hvis man ikke kjente de igjen måtte man ha bodd i Uruguay de siste 5 årene. Jeg må innrømme at jeg fikk litt "got you" feeling av den boken, og har som sagt en sterk følelse av at beskrivelsen, men ikke handlingen var korrekt. Er enig i at det ikke var bortkastet tid å lese den.

[Leandra]

Jeg leste den med det samme den ble utgitt,husker egentlig ikke så mye av den Men Ari påstår jo at personer og hendelser er oppdiktet,men jeg vet ikke...sikkert mye av det,men beskrivelsene passer jo veldig til Anne Cat da,men det er sikkert meningen med hele boken,at vi skal spekulere,og han sjokkere.Hva som er sant,eller ei vet jo ingen.Men det jeg følte da jeg leste den var at dette er vel neppe senge -lektyre for kongen og dronningen
Selvfølgelig har de lest den,det sier jeg jo selv.. Synes Ari er festlig jeg, modig å skrive slik også,med tanke på hvilken familie han befinner seg i

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg syntes boka var veldig repeterende (den hadde egnet seg kjempebra som shortstory, tenker jeg), så for min del beholdt den mye av fasinasjonen pga du kjente igjen folk. Hvis man ikke kjente de igjen måtte man ha bodd i Uruguay de siste 5 årene. Jeg må innrømme at jeg fikk litt "got you" feeling av den boken, og har som sagt en sterk følelse av at beskrivelsen, men ikke handlingen var korrekt. Er enig i at det ikke var bortkastet tid å lese den.

Jeg fikk litt kikkerfølelse av å lese den, derfor hadde jeg foretrukket at det var pur fiction. Det er en grunn til at jeg ikke leser Se&Hør, lissom.

Egentlig har jeg sansen for Ari, så jeg skulle ønske at jeg hadde vært uforbeholden positiv, det hadde gjort det lettere å opprettholde forsvaret av ham i alle, og jeg gjentar, ALLE sosiale sammenhenger.