Sv: Mindre mat, men hvordan?
Opprinnelig lagt inn av Drømmedama, her.
Det er ikke farlig å være sulten. Det har jeg sagt gjentatte ganger til meg selv i løpet av de siste 2 årene.
For egen del var jeg nok litt hekta på å føle meg stappmett også. Litt sånn kvalmogsvett-mett, egentlig ubehagelig, men jeg ble rolig av det. Vet ikke om dette gjelder for deg, men for meg var det viktig å innse dette for å forstå hvorfor jeg ble så rastløs av å slanke meg, den stappmette rusen ble tatt fra meg. Jeg har vært sulten, sur, sint, rastløs og forbanna gjennom hele prosessen, men fy søren så verdt det er det når jeg endelig har nådd målet mitt. Jeg har gått ned over 40 kilo, nå er jeg vant til å spise mye mindre og blir derfor ikke så lett sulten. Og så får jeg ikke helt panikk når jeg blir sulten, jeg behøver ikke løpe til kjøleskapet eller stoppe bilen og raide Statoil-stasjonen. Det går bra. Det er ikke farlig å være sulten.
Drømmedama beskriver dette så mye bedre enn meg, jeg sliter litt med denne avhengigheten til tider.
__________________
Smitt og Smule okt -07, Bitteminsten des -12
"Is this real? Or has this been happening inside my head?"
"Of course it is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?"
|