"Du er vel ikke trøtt, du er jo bare hjemmeværende"

[Dixie Diner]

Ja, hvorfor sier folk sånt? Svigers (blant andre) er alltid raskt ute med å dikke og trøste sin kjæære dyrebare sønn når han sitter og gjesper hjemme hos dem. Ja, for han jobber jo, stakkars, og er oppe klokken 5 på hverdager og kommer hjem til to barn som krever sitt, mens jeg jo "bare er hjemme" så jeg er vel ikke noe særlig trøtt?

Neeida! Jeg står jo IKKE opp klokken 5 fordi da er det morgen etter minstens syn, i tillegg til å stå opp mellom 3 og 5 ganger hver natt for å mate ham. Jeg tar meg heller ikke av to barn som skal kles og stelles om morgenen og en baby som krever ganske mye på dagtid, i tillegg til å ta meg av nesten alt husarbeidet alene.

Jeg klager ikke, for jeg vil jo egentlig ha det sånn (selv om mannen SKAL ta halve/hele permisjonen om vi skal ha et tredje barn!) men jeg blir irritert når de sitter der og dikker sånn med sønnen sin og synes såå synd på ham, mens jeg liksom skal være superkvinnen og ikke vise ETT tegn på trøtthet. Ja, for jeg kan da ikke være trøtt når jeg bare er hjemme?

Det var det samme da vi var i Italia i fjor sommer. Jeg var gravid i 6. uke og var kvalm hele tiden, jeg var så utrolig dårlig og orket ingenting. Svigers viste ingen forståelse, svigerfar ble faktisk til og med SUR da jeg ikke orket å spise lunsj hjemme hos broren hans, fordi jeg holdt på å kaste opp hele tiden.
Men da mannen min ble litt syk dagen før vi reiste hjem, han var kvalm og hadde hodepine, ja DA var det "stakkars gutten min, er du kvalm, ja kvalme er grusomt, huff" og han ble båret på gullstol. Da han sa "ja men Iset da, hun har jo vært kvalm i flere uker nå" sa de at det jo var noe helt annet.

Nå skriver jeg bare av meg masse her, det er ikke meningen å syte og klage altså. Jeg er bare litt frustrert over at det alltid er så synd på den utearbeidende mens den hjemmeværende liksom skal være helt opplagt, ja for hun/han JOBBER jo ikke.