Og så er det snart jul igjen

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Bærekraftig, her.

Jeg har ett spørsmål til de frafallne, om de vil svare.
Hvordan behandlet meningheten dere, og hvordan tok familien deres det når dere brøt ut, og i ettertid?

Jeg har en bekjent som brøt ut, og han ble behandlet som luft av sin meninghet. Ingen hilste på han mer, og plutselig sto han der uten noen venner og uten nettverk. Familien tok det tungt, men de kutta ikke han helt ut, som alle de andre han hadde vokst opp med. Han fikk en lang vei og gå når han måtte starte fra begynnelse av med å knytte nye vennskap og kanskje ett nytt verdensbilde..

Jeg døpte meg aldri, og da er det noe helt annet, da slipper man unna den "utstøtelsen". Men jeg vet at mamma aldri ville brutt kontakten med meg uansett. Jeg har en venninne som døpte seg men trakk seg etter noen år, og for henne har det vært litt vanskeligere. Familien tok det helt fint, men alle hun kjente i JV brøt jo kontakten. Jeg hadde ikke så mange venner der, men hun hadde vært litt mer engasjert, og hadde større nettverk, så hun mistet noen gode venner.
Egentlig litt rart at nesten alle jeg snakker med om dette vet om noen som ble utstøtt av familien sin, mens jeg, som var med der fra jeg var 4-15/16, ikke vet om noen.

Opprinnelig lagt inn av Bærekraftig, her.

Jeg undrer meg også over hvordan en JV kan være gift med en ikke religiøs person som både røyker, drikker og synder? Kommer ikke denne personen til helvete (eller hva det kalles), mens man selv får oppleve evig paradis?
Har en JV lov til å drikke alkohol, men ikke røyke?

For det første, som aC nevnte tidligere i tråden, så tror ikke JV på helvete. Helvete var en søppelplass som jeg ikke husker hvor lå. Det ordet som brukes i bibelen ifb. døden er hades, evig fortapelse. Det tolker kirken som å brenne i helvete, JV tolker det som at man dør og blir borte, slik de fleste ateister tror vi alle gjør.

JVer har lov å drikke moderat, men ikke røyke, det stemmer. De fleste leger ville vel ikke sagt noe på det. Det med å gifte seg med "verdslige" som lever annerledes, det må nesten de som har gjort det svare for, for det har jeg aldri skjønt.

Opprinnelig lagt inn av Bærekraftig, her.

Jeg husker så inderlig godt en bok jeg fikk av min gudfars JV-mor. Der kunne jeg se fantastiske bilder av barn og pandabjørner som lekte sammen i paradis. Alt var så fint og flott, og jeg klarer aldri glemme denne boka. Jeg var utrolig fascinert! Heldigvis tok mine foreldre den fra meg når jeg kom hjem, for jeg var ganske lett påvirkelig. Hvordan skal ett lite barn tørre avstå når alternativet til dette paradiset er helvete eller evig fortapelse.

Nei, barn følger jo stort sett foreldrene uansett de første årene, og jeg husker jeg gikk og gledet meg og håpet jeg var snill nok så jeg fikk komme i paradiset. Men som sagt, helvete er ikke noe JV truer med. Det er stor forskjell på å brenne i helvete, slik mange norske barn har vokst opp med trusler om oppigjennom kirkens historie, og å dø, bli begravet og råtne bort, ferdig.

Nå høres det nesten ut som jeg fortsatt er med der, men det er jeg ikke, altså, helt sant. Jeg bar føler av og til for å rette opp i litt av den urettferdige kritikken de får. Jeg får ofte følelsen av at mange ikke ønsker å se noen positive sider ved disse sektene, eller hva man skal kalle det. Blir litt unyansert.