Jeg er så sint og rasende, og har sikkert puls på 200 nå!

[Alexy]

Jeg må bare skrive av meg litt damp her.

Jeg skal sette meg ned og formulere en klagemail til busselskapet her i byen etterpå.

Jeg og ungene skulle ta oss en busstur idag, for fornøyelsens skyld. Vi hadde med oss matpakke og kjørte bilen vår til den årlige servicen. (Derav bussturen. )

Bussen stoppet, og vi gikk på. Forøvrig ingen bussjåfør som hjalp meg med vogna, så den måtte jeg ta alene. Bussjåføren var lite vennlig, sa ikke hei tilbake, f.eks. Kom meg så vidt oppi setet før bussen kjørte, hadde snuppa på armen, så det var bare å klore seg fast.
Vi gikk av noen stopp hjemmefra, inn på butikken, vente på bussen og inn igjen.

Det var her det begynte. Kom meg akkurat innenfor bussen, ungene skulle finne seg et sete å sette seg i. Ingen som hjalp meg med vogna nå heller. Skulle til å sette vogna ifra meg, da bussen startet med et rykk. Holdt meg godt fast og så etter ungene som holdt på å klatre opp på et sete. Gikk frem til bussjåføren, skulle vise han overgangsbilletten, skjønte jo da hvorfor han startet uten å vente på betaling. Samme "vennlige" sjåføren, han kjente meg sikkert igjen, og gadd ikke vente på å se billetten.

Jeg spurte om han ikke kunne vente til jeg var kommet meg inn i bussen og fått ungene på plass før han begynte å kjøre, var ikke mye trafikksikkert med en 1 1/2 åring som var på tur opp i et sete. Han svarte meg bare at ungene var jo i ferd med å klatre opp i setet, og at det likevel ikke er belter i bussen. Jeg ble helt satt ut, gikk det an! Selv om det ikke er belter i bussen, så kan han bare kjøre selv om det er små unger i midtgangen! Da ser jeg bak at vesla er på tur opp i baksetet, så dersom bussen måtte bråstoppe, hadde hun flydd fremover! Jeg kom meg bakover så fort som mulig, og grep tak i henne. Adrenalinet pumpet, jeg var så sint.

Da vi skulle gå av, fikk jeg ut vogna og plassert vesla i den. Storebror kom så ut, og jeg ba dem vente. Jeg gikk frem til sjåføren og sa at jeg kom til å rapportere om det her, han satt der like sur, og svarte meg ikke.

Idet jeg går av, klapper en mann meg på armen og sier at det var modig gjort og at sånt skal man ikke finne seg i.

Etterpå kom skjelvingen, og jeg begynte å tenke på hva som kunne skjedd dersom jeg ikke hadde kommet meg bak til vesla. Nei, tror enkelte sjåfører skulle prøvd å ha vogn, varer og to unger på slep.

Puh, det var godt å få ut dampen her.