Sv: Toåring døde i forlatt bil (VG)
Dette er ikke første gang jeg har lest denne historien. Andre navn, andre aldre, andre steder, samme utgang på historien. Første gang var det et par på Oprah der faren hadde glemt å levere sin to måneder gamle sønn til dagmamma. Far gikk inn på jobb, i lunsjpausen kom en kollega springende inn for å si fra at mannens da døde baby satt i bilen. Kona sto støttende ved mannens side.
Det var da jeg erklærte for mannen at det hadde ikke vært meg. En ulykke kan jeg tilgi, men dette blir for meg ikke en ulykke. Hadde jo aldri turt å la ham ta med noen av ungene utenfor synsvidde igjen, hva kunne han komme til å glemme i fremtiden?
Jeg synes selvfølgelig utrolig synd på foreldrene i slike tragedier, men en liten del av meg tenker at far antagelig aldri kommer til å komme helt over dette. Og jeg ber en liten bønn om at det må følge ham resten av livet.
Jeg skriver far fordi alle saker jeg har lest hittil har omhandlet menn. Og jeg synes ikke at det kan sammenlignes med å glemme en av ungene i bilen i fem minutt. Da har du kanskje vært stresset et lite øyeblikk, men mange timer? Da er det på tide å tenke over om livet er slik man vil ha det, og om man har tid/kapasitet til barn i det hele tatt.
__________________
I am a Bear of Very Little Brain, and long words bother me. - A.A. Milne
|