Bartedame?

Æsj, av og til lurer jeg på om jeg burde ta barten. Hvor går grensa mellom naturlig ansiktshår som må få lov til å være der, og damebart, liksom?

Min er hovedsakelig lys og ikke spesielt påfallende (håper jeg). Men innimellom tar angsten meg: Hva om jeg bare har blitt så vant til den at jeg liksom ikke ser den selv, lenger? Alle kjenner jo en eller annen dame som selv gutta omtaler som "hun med barten". Hjelp! Jeg vil ikke være "hun med barten"!

..og hva skal en gjøre da, dersom en bestemmer seg for å ta den?