Abort eller ikke

[Mani]

Jeg registrerer at mange, meg selv inkludert, har reagert med motstand mot moren i en annen tråd her som har tatt abort fordi hun ventet tvillinger.
Jeg er for selvbestemt abort, noe annet er jo vanskelig å argumentere for. Dette forhindrer ikke at jeg synes abort er et følsomt tema, og jeg skulle nesten ønske det var satt et eller annet slags krav til time hos psykolog eller lignende i forkant av en abort.

Dette er noe som har forandrer seg over tid hos meg. I yngre dager mente jeg at abort var uproblematisk og et greit hjelpemiddel dersom man skulle bli uplanlagt gravid, noe jeg da heldigvis aldri ble. I dag kan jeg ikke se for meg at jeg på noe som helst grunnlag skulle tatt abort. Det måtte isåfall vært en særs god grunn som voldtekt eller lignede.
Denne forandringen skjedde hos meg etter at jeg fikk mitt første barn og så hvor stort dette er, mitt eget kjøtt og blod, mine fantastiske døtre. Abort er for meg bare i dag en grusom utvei jeg ikke synes noe særlig om. Tror også det er derfor jeg vemmes med tanken på denne moren som tok bort sine to fine foste fordi det ikke passet inn.

Føler dere annerledes rundt abortspørsmålet etter at dere har fått egne barn?