Hvorfor må det føles som en plikt?
Om kun et par dager fyller jeg 21 og jeg får avsmak av hele greia. Men venner prater om det, om hvordan vi skal dresse oss opp og dra ut på byen å feire. Vil ikke!! Det blir lagd kaker osv..... Vil ikke. Spørsmål om hva man vil ha i gave. Vil ikke! 21 er ingen stor sak, det betyr bare at man blir et år eldre og et år nærmere å ligge i grava. Livet skal man feire, ikke hvor lang tid man har brukt på det! Jeg vil gjerne ut på byen å kose meg en gang nå nærmere jul, for bestevennina mi dukker opp her i byen igjen, men jeg vil ikke høre et eneste gratulerer med dagen. De i klassen min klarte å finne ut av når bursdagen min var og skal absolutt nevne det nesten hver dag. Og selvfølgelig er det skoledag når jeg har bursdag så da kommer jeg meg ikke unna det. Vil helst søke om selvstudie dag denne dagen, for jeg vil ikke høre et ord. Helst være borte så lenge at det er glemt til jeg er tilbake. Jeg vil ikke feire noen bursdag, etter at jeg ble 18 har alt snakk om bursdagsfeiring bare gjort meg kvalm og deprimert. Vil gjerne bli 100 år og kansje oppleve tippoldebarn, men dem trenger ikke ferie noen bursdag av den grunnen.
Kan ikke bare jule komme slik at man kan legge dagen bort, vekk og bak seg.
Liker ikke fylle år.
|