Allsang

[Minerva]

Kom igjen nå dere, alle sammen reiser seg opp. Og hvis dere ikke kjenner sangen så syng med likevel. Kom igjen nå, hele FP, jeg har gitaren her:


Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på
Når melkeglasset veltes og gjeitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dag skal du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet
og tålmodigheten din har satt sin strek


Kom igjen nå, nå gynger vi fra side til side:


Så husk at denne dag skal du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå

Du er kysten som de engang seiler fra
si meg, hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil
så blås din medvind inn i deres seil

Når lørda´n blir til søndag, du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan´ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem

Så husk at denne dag skal du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå
en gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite
- det er du som gjør din dag og tinning grå

(Hverdag - Louis Jacoby)


:lærer i permisjon som klør etter litt allsang:

:har innmari veldig mye selvironi: