Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Poeget mitt er bare at vi ikke kan late som om det er like naturlig for oss å besøke moskeen som kirken. Sistnevnte er, enn så lenge, sterkt knyttet til vår kulturarv. For meg blir det rart å sidestille alle religioner siden jeg er født og oppvokst i Norge. (Jeg er ikke personlig kristen.)

Ikke naturlig? Nettopp fordi vi er et så multikulturelt samfunn som vi er per dags dato og dette er noe som bare øker på, så ER det langt viktigere at barna våre får et godt og naturlig kjennskap til alle religioner, ikke bare lære at Jesus gikk på vannet og halleluja. Når barna lærer historiske bakgrunner for religion, så vil dette være med på å skape forståelse for de ulike etniske gruppene i samfunnet vårt pr i dag. Vi lever i et multietnisk samfunn der religion spiller en sentral rolle for veldig, veldig mange av de nye gruppene som deltar. At kristendommen skal ha en så sentral rolle i skolen som den har i dag er bare tull. Det er irrelevant at ungene kommer hjem med lekse i å tegne Jesus som gjorde vin om til vann. Det er den historiske bakgrunnen de trenger å lære om og da spesielt om Norges historie når det gjelder kristendommen, med kristning av landet, der den nye guden overtar for de gamle og hvordan dette har påvirket utvikling av demokratiet vårt osv osv osv. Ergo burde ikke engang faget RLE (som etter min mening kun er dårlig skjult kristendomsundervisning) eksistert og det burde vært gjort plass for religionshistorie som fag. At de skal drille femåringer i påskesanger og Jesus gikk på vannet og whatnot er bare tull.

På et personlig plan, så er de eneste gangene min datter har kommet hjem og fortalt med iver om KRL-undervisning, de gangene de har hatt om andre religioner, som jødedom, buddhisme osv. Altså omtrent to uker i året ...