Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

[Røverdatter]

Jeg er fryktelig ambivalent i forhold til crappy liksom-barnevennlige-kommersfigurer som Sabeltann. Jeg får lettere brekninger av hele opplegget med alle salgseffekter og hatter til 300 kroner, sverd og drakter og hva_har_du. Det er så åpenbart at noen syns de har en strålende idé om hvordan de kan tjene penger i årevis på et konsept som er så dårlig og så billig at det nesten skulle vært en lov mot det. Det samme med Hannah Montana, High School Musical og lignende. Crappy popmusikk, glansede skuespillere og vips! vi har en pengemaskin. Jeg blir kvalm når Vesla oier og akker over en overpriset perm eller blyantspisser med Troy og Gabriella på. Det er så tullete.

Men på den andre siden så vet jeg hvor bergtatt man kan bli av sånt som barn. Hvor inni margen forelsket fan man kan bli. Som voksen har man ikke den samme egenskapen i det hele tatt. Når klipper jeg sist ut bilder av alle ukeblader for eksempel? Når sto jeg og stønnet over brevpapir med Led Zeppelin eller klistremerkehefte med Thin Lizzy og tenkte at den største lykken på jorda måtte være å eie det derre? For meg blir det litt feil å nekte barnet mitt å ha sine fanopplevelser. Hun må få gjøre sine egne erfaringer og ha sine egne opplevelser for å komme frem til sin egen smak. Jeg tror det er veldig viktig hvis man ønsker å skape musikkinteresse og kulturinteresse at det ikke settes noen veldig tydelig grenser. Det er mye man kan styre også, og ikke minst kan man gi tilgang til alle skattene helt fra fødselen av og man trenger ikke introdusere Sabeltann og annet crap selv. Som regel finner de det helt av seg selv, og da syns jeg det skal få være greit.

Det viktigste syns jeg, når det kommer til barn og både hva man presenterer for dem og hva man tillater dem å utforske, er å ikke undervurdere dem. Barn er så åpne for alt mulig og nysgjerrige og vitebegjærlige i hele sitt vesen. Klart de forstår det når ting blir holdt tilbake - både ting de ikke gis tilgang til (musikk eller programmer eller hva som helst) og informasjon de ikke får (hvis man aldri gir uttrykk for å mislike noe de liker).

Hos oss går diskusjonene høyt til tider. I desember har vi blant annet kranglet om hvorvidt min favorittjuleplate er fin (Vesla syns Bremnes/Wolff er kjedelig), også kranglet Vesla og faren om hvorvidt ABBA er rock. Vesla mente hardnakket at det var rock så jeg tror vi må forklare pop-konseptet litt bedre for henne.