Å leve uten bil

[Nelly Nickers]

Vi må ikke ha bil. Det er gangavstand til barnas bgh/skole og både jeg og mannen har mulighet for å ta tog til jobbene våre. Jeg kan i tillegg sykle når det er sykkelføre. Mannen min bruker aldri bilen, han er ikke glad i bilkjøring, men han liker godt å ha privatsjåfør.

På grunn av tidsbesparelsen, og arbeidsbyrde på meg selv (som henter/leverer/handler) er jeg veldig glad for å ha kjerra. Hvert minutt på morgen og ettermiddag teller. Med full jobb på oss begge, blir dagene lange nok for barna.

I tillegg blir man veldig fort veldig godt vant med bilen. Vi fikk oss ikke bil før vi begge var langt oppi tjueåra, og vi savnet det aldri da vi levde uten (det var imidlertid da vi bodde i Oslo, med et bra kollektivtilbud).