Barnevernet

[Harriet Vane]

Dette er egentlig for dumt fra Nora H til å kommentere ytterligere, men jeg har jobbet med mange av de voksne som ikke fikk hjelp av barnevernet som barn fordi 1) det ikke ble meldt inn bekymring fordi man ikke ville bry seg, 2) fordi bekymringsmeldinger ikke ble fulgt opp pga kapasitet eller inkompetanse eller 3) foreldrene nektet å samarbeide og /eller flyttet til neste kommune og så neste kommune for å kunne fortsette overgrep, mishandling og vanskjøtsel. De som ikke fikk hjelp har det ikke gått så bra med, og vi har alt å tjene på å ha et samfunn med et aktivt og oppsøkende barnevern.

Det burde ikke være mulig for foreldre å nekte tiltak, og Nora H bør vel gjennom tråden ha fått med seg at omsorgsovertakelse er aller aller siste utvei i en lang rekke tiltak som kan være alt fra barnevalt, veiledning og rådgivning.

Foreldre er ikke ufeilbarlige, mange trenger hjelp til å mestre rollen og ansvaret. Særlig er det mange som selv er blitt utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep som sliter i foreldrerollen. Rus og psykiatri, kulturforskjeller i fht avstraffelse og omsorg og mer situasjonsbetingede ting som kriser og katastrofer gjør at ikke alle er i stand til å gi barna den omsorgen barnhar krav på.

Problemet med ditt fokus, Nora H, og alle de andre som kritiserer barnevernet, er at fokuset liggr på foreldrene. Ikke barna. Og det er alltid alltid barna vi må sette først. Barns rett til omsorg, trygghet, forutsigbrahet, frihet fra vold, overgrep og rus.

Ikke alle foreldre er gode foreldre. Det å få barn er ikke i seg selv nok til å bli en omsorgsperson. Noen må ha hjelp for å kunne gi god nok omsorg, noen får det ikke til. Og har ikke barna gode nok omsorgspersoner, så kan de ikke bo hos foreldrene sine.

Å gi dårlige foreldre et mikrofonstativ, slik pressen ofte gjør, er tragisk og viser at barns rettigheter ikke blir tatt på alvor. Og barnevernet er bundet av taushetsplikt. (Men litt mer enn hva de sier i dag, kan de faktisk si. De kan feks si at de har brukt den og den paragrafen og for å bruke den og den paragrafen så er forholdene slik at barnet ikke kan bo hjemme.) Svanhild-saken, feks, der familien hamret løs i media om hvor fabelaktig mor hun var, mens sakens faktum var at hun ikke var i stand til å ta skikkelig vare på ungene og gi dem en trygg hverdag siden hun dro alskens folk i hus og var naiv inntil det farlige når det gjaldt hvem som fikk være med ungene. De ekle "barnevernet-har-stjålet-barna-våre-og-vi-slo-dem-bare-litt"-sidene der man lager hatlister over folk som jobber i barnevern, skole, fylkesnemnd osv.