Hvorfor greier ikke samfunnet å beskytte kvinner som bryter ut av voldelige forhold?
Jeg abonnerer på Aftenposten og i dagens A magasin så er det en artikkel som heter "Menn som hater kvinner", dessverre er den ikke lagt ut enda så jeg får ikke linket til den.
Ifølge den så er minst 79 kvinner drept av partner eller ekspartner de siste 10 årene og at dette skjer oftere i Norge (statistisk sett) enn i våre naboland, Sverige, Danmark og Finland.
Hun som de bruker som eksempel har vært på rømmen i 20 år, levd på hemmlig adresse, hatt ny identitet og eksen har funnet henne gang på gang. Hun og barnet har flyttet 45 ganger på 20 år, for å kunne holde seg skjult. Nå er hun trygg, for eksen er død. Men for et liv!
Jeg skulle ønske man grep inn overfor overgriperen på en eller annen måte (foruten om fengsel i en kort periode). En slags omvendt voldsalarm der han (for det er som oftest en han) er plottet inn på gps hele tiden og der han har begrensinger på hvor han kan bevege seg. Muligens ikke til evig tid, men mens han er under behandling/ i terapi for voldsbruken. Mulig det er naivt å tenke sånn, men jeg kjenner at jeg blir frustrert over at kvinner blir forfulgt, mishandlet og drept for å ha gjort det slutt.
Så hva kan samfunnet gjøre?
__________________
I have learned that to be with those I like is enough.
|