Den som tror man er uunnværlig, ...

[Grøten]

Hvis man kanskje kaller det omsorgs person, da definerer det mamma, pappa, steforeldre, adoptivforeldre osv osv.
Hvis en omsorgsperson som har stått barne nært, gitt det trygghet og kjærlighet og alt et barn trenge, om denne personen faller fra, tror jeg aldri noen kan fylle dens plass 100%. Det vil alltid på et tidspunkt være om så bare 1% tomrom, så vil aldri noen kunne dekke fult ut den personen. Selv om man i hverdagen kanskje ikke går å tenker på og konstant savner ,så vil man for evigtid savnen denne personen. Føle at noe mangler. Eller?
Og da blir jo på en måte alle mennsker litt uunnværlig? På sin måte for dem som står oss nærmest.
Vil si det kommer litt ann på defininsjon av ordet selvfølgelig. For verden og folks liv stopper aldri opp selv om noen faller fra.

Jeg som er så dårlig på ordlegge meg er usikker på om jeg i det hele tatt burde poste innlegget.