Barn og søvn

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Er det noe jeg har lært meg av å ha barn er det å ikke dømme andre som gjør ting forskjellig fra meg.

Det trenger ikke å handle om å ha "store vanskeligheter med å være villig til å være til for noen andre, og bare tenke på seg selv og egne behov". Som oftest handler det vel rett og slett om at man gjør det som man selv synes er best for sine egne barn?

Og også å tenke langsiktig. Ikke brenne ut lyset i begge ender. Det gavner ikke mine barn at vår hverdag bare handler om dem. Og jeg vet at jeg har trygge barn selv om jeg har lært dem at mamma sover i sin seng og de i sin.

Jeg dømmer glatt andre for mange ting jeg. Jeg respekterer ikke alle andre, og i alle fall ikke alle andres valg. Jeg vet at en del er redd for å gjøre en del ting, er redd for uvaner, er preget av fortidas holdning det det å ha barn, og veier egne behov opp mot barnets i en del saker.

Og så klart - de aller fleste klarer å finne løsninger som fungerer. Disse lager heller ikke tråder her inne. Mange barn sover tidlig rundt. Men noen tror at det andre og det andres barn gjør gjør burde også fungere hos dem selv, og er lite villig til å fire på dette. Det gjelder ikke bare søvn, det gjeder mange ting. Da får man sånne "hjelp hva gjør jeg"-tråder her inne. "Ungen vil kose og ikke sove"? "Hjelp vi må stå opp 4 ganger hver natt!", "Barnet vil bare roe seg sammen med mamma", et.c. Så ligger svaret der, så nært og klart, men man skal liksom ikke gi seg.

Det jeg har lært er at det spiller faktisk liten rolle hva man gjør i forhold til soving, dulling, kos, nærhet. Det går bra likevel. Man trenger ikke alltid tenke langsiktig. Man kan tenke for en periode også. Man kan finne gode overganger, og alt trenger ikke være så ideelt og riktig. Minste motstands vei er mye morsommere, pleier jeg å si. Den er dessuten artigere å tenke tilbake på.