Dere som tror på Gud

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men at vi likevel kan få styrke til å lære noe av det vonde som skjer, det vet jeg, og det tror jeg er Guds vilje. Men Gud ønsker ikke det vonde.

Veldig godt sagt, og helt enig!

Når vi stod mellom valget om å avslutte svangerskapet eller fortsette med barn nr. 2, tenkte jeg aldri at Gud straffet meg eller ikke brydde seg om meg. Gutten jeg bar på hadde veldig alvorlige misdannelser på hjernen, og ville enten dødd i løpet av svangerskapet, ved fødsel og ville i "beste" tilfelle levd til han var 1 år. Men det ville vært et veldig smertefullt og vondt liv. Jeg slet veldig med hvilket valg jeg skulle ta, spesielt siden jeg mener at vi ikke har rett til å selv bestemme hvem som skal leve eller dø. Sykehuspresten hjalp meg gjennom dette, og jeg har prøvd å slå meg til ro med at sønnen vår mest sannsynlig ville trengt masse hjelp for å leve i det hele tatt, hvis han hadde kom så langt, og det er kun ved hjelp av dagens medisin og forskning han ville ha overlevd. Hadde han ikke fått noe assistanse ville han nok dødd veldig fort og smertefullt. Dermed ble jeg og mannen min enige om at det beste for ham ville være å få slippe med en gang, i uke 18. Det er fremdeles dager jeg er usikker på om det var et riktig valg, men jeg håper det var det. Aldri i denne perioden var jeg sint på Gud eller følte at han ikke brydde seg om meg. Og jeg har nok heller kommet styrket ut av dette i troen. Men det er umennesklig valg å måtte ta, som jeg ikke ønsker for noen.