En selvfølge at man får til det man setter seg fore

Da jeg var ferdig på ingeniørhøyskolen sa jeg faktisk fra til foreldrene mine at jeg ønsket meg veldig en ingeniørring. Jeg forklarte at det var viktig for meg og at jeg ønsket meg den fra dem fordi jeg aldri fikk ha noen konfirmasjon og aldri har hatt en eneste markering på noe vis fra dem til tross for år etter år med studier, skolegang med gode resultater osv og at jeg ikke hadde råd til å kjøpe ringen selv siden økonomien på tampen av et studie ikke akkurat er god.

De brukte ikke penger på sånt tull. Hollywoodnykkene fikk jeg finansiere selv.

Jeg tror nesten jeg kan si at jeg følte meg forskjellsbehandlet til tross for at jeg er enebarn.

Men om forskjellsbehandling - man tvinger ikke i en unge som ikke vil ha is en is bare fordi søskenet ellers ikke kan få is.

Men man gir ikke mindre konfirmasjonsgave til den ungen som ikke er like kristen som sin søster eller bror vel? Og samme med gave for fullførte studier, bryllup og lignende - der må det være et visst system.