Overbeskytter dere?

[Dronningen]

Jeg er opptatt av trygghet i uteområdet i barnehagen, bl.a. hos oss der de har to veldig unødvendige farglige elementer, som tiltrekker seg de minste barna. En veldig bratt støpt trapp på 4 meter i bratt vinkel, og et klatrestativ ment for barn "fra 3 år" der de minste oppholder seg. Det har fallfare, og er bare veldig teit plassert i barnehagen. Og unødvendig, fordi det kan fikses på, men ingen skal ta tak i det.. Vi kjører også til og fra skolen så lenge vi har mulighet til det. Hjelm bruker de på sykkel, men kan slurve litt med sparkesykkel. Jeg er redd for biler som kjører for fort og folk som ikke ser seg for. Jeg er det. Vi bor dumt til sånn sett. Men de får leke og styre på ellers både inne og ute. De synes ikke å ha noen traumer av det foreløpig. Jeg er opptatt av å se barna og høre dem og å hjelpe dem hvis det er noe. Men de skal jammen også se og høre andre og å bry seg om andre. Tilbakemeldinger fra andre er at de har godt språk, kan redegjøre for ting, synes trygge og fornuftige, og veldig rasjonelle i forhold til ting. Vi ser også at vi har en veldig selvstendig storesøster, og en litt mer umoden lillebror. Så forventningene må også variere til barna.

Jeg har mange angstrelaterte følelser selv, men tror jeg er god på å ikke overføre dette til barna, men jobber med å snu dårlige tankesett som kan plage meg i perioder. Jeg fryder meg over at barna får en mye tryggere og stabil oppvekst enn jeg hadde selv.