Befolke hele verden alene?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Når det kommer til det å snakke om ting rundt det å bli gravfid, hvor mange barn man ønsker seg, om man tenker å få barn, og slike ting, så føler jeg at jeg går på tå og velger oirdene med omhu. Eventuelt lar vær å spørre/snakke om det jeg ønsker å snakke om.

Skjønner hva du mener. Jeg synes generelt sett (på nett) at gravide kan ha tærene altfor langt ute når det kommer til stor mage, liten mage, om man vet kjønnet, når man har termin og spørsmål som når babyen har tenkt å komme osv. Jeg synes man skal gi folk litt slækk og riste av seg det man gjerne går og kjenner og føler på, for de mener sikkert ikke noe vondt med det. Jeg synes likevel at utsagn som å befolke verden alene, at noen oppgitt håper at du er ferdig med barneproduksjonen, samt masing og nedsettende kommentarer om enebarn eller storfamilier, blir noe annet. Jeg synes det handler om normal folkeskikk, hvert fall.

Når det gjelder babyer på utsiden av magen kommenterer jeg i fleng, men utelukkende positive ting. Som hvor vakkert barnet er, hvor lik det er på den og den, så mye flott hår han eller hun har, så søte lyder han lager osv. Snakker vi om andre ting, og da f.eks. antall barn man ønsker o.l. kan jeg spørre om de planlegger flere, men da helt uten frekkhet og oppgitthet skulle de være ferdige/ønske å fortsette.