Sv: "Takk for meg"
Jeg sier det ikke når jeg har vært hos nære venner eller noe sånt nei. Bare i litt mer høytidelige anledninger, når vi har vært hos noen i lengre tid (på overnatting) eller hos folk jeg ikke kjenner fullt så godt. Takk for maten sier jeg alltid, det er mer som en vane.
Greit, det er viktig at barn skal læres opp til å være høflige, takke etc. Men noen barn er, eller går igjennom perioder hvor de er, dødelig sjenerte. Jeg er totalt imot at de da skal tvinges til slike ritualer, når man ser at barnet virkelig pines. Fortsetter man å gjenta at man skal takke for seg og gjøre det konsekvent selv, vil barnet lære det med tiden uansett. Det er viktigere å slå ned på direkte frekkhet/uhøflighet.
Har jeg et barn på besøk som er glad og fornøyd, og gjerne vil komme tilbake, er det "takk for meg" bedre enn noe. Til barnet har blitt eldre og kommet over sjenansen.
En annen ting jeg også er imot er at mange på død og liv skal ha barnet sitt til å gå rundt bordet, ta verten i hånda (og kanskje til og med neie eller bukke) når det sier takk for maten. Jeg kjenner ingen voksne som gjør dette selv når de går fra bordet engang! Det er som om de tvinges til det bare fordi foreldrene skal få vise fram hvor veloppdragne barn de har.
__________________
µ 05 07 07
|