Hva er galt med barnevernet, og hvordan kan man fikse det?

[bina]

Vanskelig tema. Jeg tror nok mye av problemet i barnevernet er et lovverk som er rigid og samtidig mangelfullt. Jeg oppfatter også at det i mange tilfeller er mangelfull dialog mellom barnevernet og andre instanser (psykiatri, helse, PPT, skole, barnehage) fordi barnevernet har en strengere taushetsplikt som hindrer samarbeid på tvers.

Dermed blir barnevernet en "øy" i hjelpeapparatet, hvor de gjerne tar i mot info, men ikke like gjerne deler. Det blir som en annen skriver ganske lukket, og det i seg selv øker sannsynligheten for rykter, og det øker sannsynligheten for at ukultur kan få vokse i fred og ro.

Når det gjelder prinsippene rundt biologiske foreldre kjenner jeg at jeg ikke er enig med f.eks. det Annemede skriver, om at hvis ikke barnet kan tilbakeføres i løpet av ett år, så skal tanken om tilbakeføring skrinlegges.

Jeg tenker sånn: barnevernet skal være der for alle barn som trenger vern. Det kan være at foreldrene ruser seg, men det kan også være ved dødsfall i familien, alvorlig sykdom hos en av foreldrene, osv. Det ville være helt absurd om prinsippet skulle være at barnet skulle fratas foreldrene og ikke tilbakeføres etter f.eks 2-3-4 år. Det kan være mange gode grunner for at barna ikke kan bo hos foreldrene i en periode, men jeg tror at for mange av barna vil det være bra å få komme tilbake til foreldrene.

Lager man regler som f.eks. 1 år, og så frigis barnet til adopsjon, tror jeg terskelen for å ta kontakt med barnevernet blir høyere. Det blir mye "skumlere" for foreldre å selv ta kontakt, og det blir langt mer dramatisk å sende inn en bekymringsmelding.

Norge har et godt utbygd velferdstilbud, og foreldre med dårlig arbeidsevne, helseproblemer, psykiske problemer osv vil ofte kunne ta seg av barna sine helt greit med noe økonomisk støtte, for eksempel. Jeg syns ikke vi skal gå bort i fra prinsippet med å jobbe med FAMILIEN, med barna og foreldrene, og ha det som det primære. Så skal det bare være der hvor det ikke går at man tar barna ut av familien, og fortsatt da mener jeg at det er viktig for barnas del at de får ha kontakt med foreldrene, og at de tilbakeføres så snart forholdene ligger til rette for det.

Jeg er derfor i utgangspunktet enig i de PRINSIPPENE som barnevernet følger i dag også. Jeg mener at det er lovverket og samarbeid med andre instanser som er de store hindrene. Og det er dette man bør jobbe med.

Jeg kan ikke si nøyaktig hvordan det burde fungere, til det har jeg for liten kjennskap til barnevernet. Men jeg ser for meg bedre samordning av tjenester mellom ulike instanser, både med tanke på de voksne og på barna.

Og så vil det være noen uforbedrelige tilfeller, og da burde det være mulig etter individuell vurdering å frata omsorgen permanent. Men i utgangspunktet tror jeg de fleste barn er tjent med kontakt med foreldrene sine. Det samme gjelder jo ved samlivsbrudd, eller der hvor foreldrene kanskje aldri har bodd sammen. Selv om pappaen er en dust, så er det oftest mer positivt for barnet å ha kontakt med han, enn å ikke ha kontakt i det hele tatt.