Skulle du ønske du var religiøs?

[Elias]

For å snu på spørsmålet litt så ønsker jeg noen ganger at jeg ikke var det.
Jeg har en tro på Gud, og dermed har jeg fått hengt på meg en god del merkelapper i folks øyne oppigjennom årene. Og det er noe herk !

Folk er så fryktelig flinke til å sette andre i båser. Folk som har en gudstro setter så altfor mange av sine medmennesker i en bås, noe som etter min mening er å fordømme andre.
På en annen side opplever vi som en eller annen gang har vært aktive i kirke eller menigheter at omverdenen setter minst like store merkelapper på oss, sånne som nesten er umulige å skrape av.

For tiden møter jeg meg selv kraftig i døra når jeg sier at man ikke skal skylde Gud for at han har slike dårlige medarbeidere på kloden. For jeg har sett så mye aktiv ondskap av folk som står i de fremste rekker i indremisjon og kirke her på hjemstedet mitt at det i det siste har vært vondt å identifisere seg med denslags. Det var dette med liv og lære da...

Jeg har en tro som angår meg selv, og bare meg selv. Jeg blir nok plassert i den båsen som heter kristen. Men hvorfor i all verden skal samfunnet se på dette med tro og troende som en interesseorganisasjon? Det går jo tusenvis av folk rundtomkring som faktisk eier en tro på noe som er større enn seg selv, men som faller utenfor det de store prektige vekkelsespredikantene prediker, de som ofte selv ikke makter å selv "holde sin sti ren".
Uteliggeren som ber om en slant har kanskje like stor tro på Gud som den som står og forteller andre hvordan man skal leve. Dansebandmusikeren eller hard-rockeren eller alkoholikeren som ikke er særlig aktet i bedehusmiljø ber kanskje kveldsbønnen sin akkurat nå. Mens "forståsegpåere" i de riktige kretser fordømmer "slike".

Jeg har vokst opp midt i et trygt kristent miljø, der jeg følte meg hjemme, JA. Jeg deltok aktivt i kristent arbeid på mange plan.
Det hender, ikke så rent sjelden, at jeg savner å ha det slik. Det jeg hadde.
Men den troen jeg har, den har jeg inni meg. Jeg strør ikke om meg med de store ord om hva som er riktig eller galt, Er vi ikke mennesker på godt og ondt alle sammen?
Jeg har folk i familien som er alvorlig syke, og som kanskje ikke har så lang tid igjen. For meg er det viktig å ha en tro på at der er noe etterpå. Tankene omkring dette blir lettere når man setter det inn i det perspektivet.
Men det er MIN tro. Jeg skjønner godt at andre kan tenke annerledes. Noen ganger gjør også jeg det...