Så har nyttårsfreden senket seg, enda ei jul er over og vi skal gå over fra dager og kvelder der mange faste rutiner har glidd ut, til ei tid med faste måltider og leggetider, og mer oversikt over at unger får i seg riktig kost og får passe med søvn.
På den måten skal det bli godt at det nå blir hverdag igjen.
Her er kanskje flere enn meg som også denne jula har oplevd at de minste har fått lov til å være oppe litt lenger enn de burde, og så har neste morgen begynt utpå formiddagen, med det resultat at også neste kveld blir sein. Så har vi det gående. Med unger som tøyer grenser som vi egentlig lot være å sette, så fikk vi lite voksentid, og til slutt sitter vi kanskje igjen og tenker: "Jaja, nå er jula ferdig, den var slitsom i år også, skal bli godt å få vanlige dager igjen."
Akkurat slik tenker jeg akkurat nå. Samler trådene, på en måte. Tenker på hvor godt vi har hatt det, fikk være samlet i så mange dager, alle sammen. Artig, men slitsomt.
Og i dag ble minsten vekket klokka ni, og han var ute i snøen i tre timer, fikk i seg rikelig med middag, og kveldsmat tidlig, slik at han kom i seng klokka halv ni, slik som er rimelig for en sju-åring.
Yess !! Nå var vi flinke. I morgen er han klar og uthvilt til å våkne klokka halv åtte, til den første skoledagen i 2010,
Men hva skjer? Jo, etter å ha stått opp igjen hver halvtime, kommet inn i stua fordi han lurte på noe veldig, veldig viktig, og klokka er blitt kvart over ti siste gang han kommer, så tenker vi "jaja, nå sover han straks".
Ungdommene i huset går og legger seg, mor går og legger seg, og jeg skal rydde på plass litt matrester og diverse på kjøkkenet.
Da kommer han ! Klokka kvart over elleve ! Lys våken, og skal ha et plaster.
"Få se om du blør", sier jeg. "Nei jeg har litt vondt her i kneet", svarer han.
Hva gjør jeg da? Prøver å ikke finne plaster ! Men nei, han vet hvor det er, og dessuten har plaster hjulpet før mot vonde kne. Kanskje den gang han var tre år eller noe slikt, en gang da vi som ved et trylleslag tok smerten bort med noe så fantastisk som et plaster.
Treåringer SKAL bli bra av plaster på vonde ting inne i beina. Men sjuåringer???
Så da ble ikke kvelden slik vi hadde tenkt. Kvelden som skulle være preget av fred og ro, tidlig i seng for minsten, litt voksentid for oss, begynne på krimboka jeg fikk til jul (jeg har lest bare 20 sider)...liksom klar til å begynne på det nye skolehalvåret og arbeidsåret på RIKTIG måte.
Istedet ble det en avslutning på kvelden på den måten at han fikk skjenn, og en demonstrativ måte fra min side da jeg slukket lyset for fjerde gang, og slo av lydboken han hadde fått høre. Nå var det ingen kjære far !!!
Ingen drømmesituasjon (selv om han ganske kort tid etter gjorde nettopp det).
Så kommer samvittigheten, av den dårlige sorten. Han ba jo bare om et plaster ! Hvordan kunne han vite at plaster kun er helbredende for små gutter, ikke sånne som er blitt sju-åtte år og som heier på Liverpool, og som detter og skrubber seg opp ofte ?
Men plaster hjelper jo da, for kne med skrubbsår. Da hjelper de sikkert også for voksesmerter inne i kneet!
Nå er det langt over midnatt, jeg holdt på å sovne tidligere i kveld, men hvis det er noe man blir våken igjen av, så er det slikt som skjedde nå i kveld. Jeg går inn på rommet hans, stryker ham over kinnet, slik jeg alltid gjør. Han sover godt. Dagen i morgen blir sikkert god.
Men jeg lurer på: Hjelper plaster mot dårlig samvittighet ? I så fall trenger jeg et nå.
04-01-10, 00:29
Trådet visning