Stadig økende antall aborter av fostre med Downs syndrom

[Matilda]

Jeg er mer over på Mims linje nå enn jeg var for noen år siden. Da ville jeg sagt kategorisk nei til abort på grunnlag av Downs for min egen del. Jeg mener fortsatt at Downsbarn bør ha livets rett og at det er synd å velge bort barn fordi de er annerledes, men som nevnt av flere i både denne og tidligere diskusjoner følger det ofte med så mye mer. Det er ikke egentlig syndromet i seg selv som er vanskelig, det er tilleggsproblemene, og det tror jeg det er mange som ikke tenker over.

Selv fikk jeg beskjed på ordinær ultralyd at jeg bærer på et friskt foster, og alle organer ble sjekket ekstra grundig og flere ganger, siden jordmor fikk opplæring i bruk av apparatet. Det betyr ikke at jeg er sikker på at barnet mitt ikke har Downs, men det er godt å vite at hjertet så friskt ut i alle fall. "Bare Downs" er ikke så ille. Jeg kjenner til folk som har meget velfungerende unger med Downs, og selv de har sine bekymringer; selv om barnet er friskt, får et godt skoletilbud og familien får avlastning. Det krever ekstra av foreldrene, og det er ikke gitt at alle er i stand til å sørge for den ekstra oppfølgingen det tross alt medfører.

Dersom jeg hadde fått vite tidlig denne gangen at fosteret hadde Downs, hadde jeg mest sannsynlig beholdt, siden det er det første barnet. Nå hadde jeg ikke ultralyd før i uke 20, så abort hadde uansett vært utelukket. Jeg hadde imidlertid ønsket å snakke med noen som kjenner systemet i min kommune, slik at jeg visste noe om hva jeg hadde i vente. Det er dessverre ikke alle steder ting er like godt tilrettelagt, og etter en tidlig UL kunne det kanskje ha vært med på å styre valget mitt. Det er tøft å måtte være den som kjemper for bedre tilbud. Samtidig ser jeg jo at tilbudet neppe blir bedre der det ikke fungerer, om noen ikke tar kampen.