Shabby chic, in eller ut?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns det er en viss forskjell på å mislike noe fordi man bare ikke liker det rent visuelt, og på å mislike noe fordi det kræsjer med resten.

Jeg tror ikke jeg misliker en eneste stil, så lenge det passer inn. Det er ikke det samme som at jeg hadde valgt det selv. Jeg ville sikkert fått fnatt av å bo på et fransk rokokkoslott fyllt med rokokkomøbler, men jeg har ikke problemer med å se at det er flott.

Ja, jeg er enig med deg der altså, det er mye jeg ikke liker selv som kan være artig og flott hvis det bare er gjennomført. Litt håpløst forsøk på å formulere vage tanker...

Nytt forsøk: det jeg mener er vel at jeg ikke nødvendigvis synes at tidsepoken veggene stammer fra er det viktigste med tanke på hva slags stil som vil fungere på innsiden. Du har ytterpunktene i form av gamle, skjeve trehus som stort sett vil se ut som de har fått på seg tvangstrøye hvis man gir det stålbenker, betong og minimalisme. Og Funkishus som ser overlessede og litt småkomiske ut hvis man lar tørkablomstene og pynteputene ta overhånd. Men det finnes en hel haug med hus og leiligheter som ikke har noe sånt åpenbart særpreg i seg selv, og hvor det meste kan fungere så lenge det er gjennomført og det kler menneskene som bor der.

Jeg tror jeg skjønner hva fnatten mener, det er noe med om stilen har personlig preg eller om den er kjøpt som byggesett på bohus ved forrige stilbytte. Jeg har ei venninne som har det glade vannvidd av stil. Der er det hjortegevir på veggen, det er krystallysekroner, hvitmalte, distressa møbler, gamle ting og juggel og glass i farger og tøy i retromønster og kjøkken i høyglans. Det verste er at det funker. Fordi det er hos henne og hun har evnen til å sette sammen det vanvittige virrvarret så det blir kult. Hadde jeg prøvd meg på noe tilsvarende hadde det blitt komplett katastrofe. Ikke hadde jeg orket å dille så mye og ikke hadde det kledd meg i det hele tatt.