Har dere det slik iblant?

[Fadese]

Huff, ja. For min del kom slike katastrofetanker etter at jeg var nær ved å miste mannen min (den gang samboer) i en ulykke. Den klaustrofobiske og angstfylte følelsen jeg måtte holde ut før jeg fikk beskjed om at han kom til å overleve/bli bra, rystet meg så inderlig. Etter den tid har ulike scenarier som kan fremkalle lignende følelse dukket opp i hodet fra tid til annen. Det kan handle om at mann eller barn involveres i ulykke, at de blir alvorlig syke osv.
Heldigvis har jeg blitt flinkere til å "oppdage" tankespinningen når den setter i gang. Dermed kan jeg si til meg selv at jeg ikke vil bruke tid og krefter på å tenke på dette, og heller rette tankene mot noe annet.