Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

Om det med barn som opplever overgrep: 8 % av alle barn opplever vold i hjemmet.

Det betyr at det er en eller fler i hver eneste klasse. Disse barna er ofte uromakere. Dermed er det en relevant ting å nevne.

Men.

Dette med foreldre.

Joa - om en forelder klarer å ta ansvar så kan en unge også med veldig dårlige odds klare seg på skolen. Det er bare det at man ikke er garantert å ha noen slik forelder. Man må gjerne mene at man ikke burde ha barn om man ikke følger opp skolen. Men inntil man da er klar til å underbygge den holdningen med å tvangssterilisere alle foreldre som ikke er egnet så hjelper det lite å mene dette.

Det fødes unger hver eneste dag som har foreldre som er ubrukelige.

Og hvem skal da ta ansvar for disse? Er det greit at samfunnet sier at det var uflaks å få en så teit familie - og la disse barna seile sin egen vei?
Eller skal vi si at vi som samfunn har et ansvar for å ta vare på disse ungene? De ba ikke om å bli født. De valgte ikke å ha foreldre som ikke skjønner en dritt eller som ikke greier/vil/gidder/evner å følge opp skolen. Men de er her. Skal vi ta ansvar eller skal vi gi beng og dømme dem til en tragisk skjebne mens vi anbefaler dem å sørge for bedre foreldre neste gang og stemmer for skattelette?

Jeg mener at om foreldrene til Petter ikke gidder å ta vare på ham, så er det min fordømte jobb å bidra med noe.

Jeg mener at dette bidraget bør komme gjennom å sørge for at Petter får en skole som sørger for at han i det minste får leksehjelpen han trenger og de lærerkreftene han har behov for.

Også mener jeg forsåvidt at det burde lønnes dobbelt av i dag å være lærer. Og stilles knalltøffe krav. Bare de aller beste bør ha en så viktig jobb.