Er barnet ditt restauranttrent?

[bina]

Hvis jeg skal være ærlig syns jeg flere i denne tråden går langt over streken i forhold til å gå løs på Elin. Greit at temperturen var høy tidlig i tråden, og Elin deltok hun også, men hva er vitsen med å fortsette trakasseringen ut i det uendelige?

For å si det med en gang, jeg er ikke spesielt opptatt av å ha restaurant-trente barn. Vi går ikke så ofte på restaurant. Og for meg er det ikke et mål i seg selv at barna mine skal være vant til det. Men nok om det.

Prinsippene syns jeg er veldig likt mye annet, jfr tråden om straff / konsekvenser.

Hvem er det som bestemmer? 2-åringen eller foreldrene? Hvem er det som setter grensene? Hva gjør man hvis mor og 2-åringen / 5-åringen / 11-åringen er uenig? Hvem får siste ordet?

Jeg skjønner ikke hvordan man som foreldre kan si "han nekter å sitte i ro" eller "hvis hun har bestemt seg så nytter det ikke". Jeg mener at alle slike ting - uansett om det gjelder restaurantbesøk, sykkelhjelm eller å slå lillebror i hodet, handler om vilje mot vilje - og dessverre høres det ut som om mange foreldre har tapt kampen.

Barnets vilje vinner. Foreldrene protesterer halvhjertet, men gjennomfører ikke. De prøver å finne metoder og avledningsmanøvre. Hvorfor det? Kan man ikke rett og slett si og kreve at barnet skal sitet i ro / ha på sykkelhjelm / slutte å slå?

Det er det jeg oppfatter at Elin gjør med sitt barn. Og selvsagt er barn forskjellige, og Elin kunne også hatt et nr. 2-barn som hadde en helt annen atferd enn nr. 1. Men LIKEVEL handler det slik jeg ser det om hvem som faktisk bestemmer - de voksne eller barna.

Mine barn (og jeg har to) er svært forskjellige. Likevel krever jeg stort sett det samme av dem. Jeg er like klar og tydelig i mine grenser med begge. Reaksjonene deres er ulike, argumentasjonen likeså, og det den ene tar første gangen, trenger den andre tid på - og motsatt i andre situasjoner.

Men uansett så er det JEG som bestemmer. Når vi er på restauranter (som for vårt vedkommende stort sett alltid betyr kafe, pizzarestaurant eller veikro), så er det ikke aktuelt at ungene skal løpe rundt i lokalet. Det var ikke aktuelt da de var 2 år heller. Da de var små (opp til 2-3 år) hadde vi gjerne med vogn, med vognsele, og der kunne ungen godt sitte i sportsvogna og spise. Hvorfor skulle jeg slippe ungen løs, hvis h*n bare ville løpe omkring? Hvorfor ta den kampen på en restaurant?

Jeg har ALDRI diskutert med ungene om de skal sitte i ro eller ha på sykkelhjelm. Du SKAL. Og med så klare og tydelige beskjeder har mine unger, så forskjellige som de er, stort sett akseptert det.

Samtidig gir vi dem den slækken at de da får velge fritt hva de vil spise, og at de får is til dessert, og at de får den brusen de vil ha når vi er på restaurant. Det er hva vi gir - og tilbake krever vi at ungene sitter i ro.

Og dette mener jeg som sagt gjelder store deler av barneoppdragelsen. I butikken, på besøk hos andre, hjemme, ute, sykkelhjelm, sikkerhetsbelte, vaske hender etter dobesøk - det ER ikke diskutabelt.

Så får det heller være sånn at ikke alle syns det er riktig å kjøre en så stram linje med ungene, eller at man prioriterer ulikt. Jeg er ikke nøye på at alle skal sitte i ro ved matbordet, og vi tar gjerne en diskusjon på ting som er diskutable. Men de tingene jeg mener er udiskutable, de tas ikke opp til diskusjon. Jeg bestemmer. Ferdig med det.