Parting is such sweet sorrow

For det er en slags sorgfølelsen man får, når man har sett aller siste episode av den aller siste sesongen av en TV-serie. Man kan selvsagt gå tilbake og se de beste episodene om igjen, men aldri får man tilbake den samme stemningen som den siste episoden gir. Akkurat i dag var det Charmed som ble avsluttet, jeg har spart de to siste episodene for å hale det ut så lenge som mulig. Nå vakler jeg mellom å begynne på Mad Men, HIMYM eller Star Trek TOS. Valgets kvaler. Uansett, jeg kommer sikkert til å drømme om hekseri i natt.

Snufs.