Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er jo mystisk at hver gang noe skal gjøres i heimen, eller barn trenger ekstra oppfølging, så er det damene som reduserer stillingsprosenten, og på sikt ender opp som små fattige gamle damer. Skilt blir de gjerne også, for jo mindre likestilt de er og jo mer barn med spesielle behov de har, jo oftere skiller man seg. Og da blir de hvertfall fattige.

Det er jo fordi menn tjener mer, både som sådan og i samme jobb. Fordi dameyrker blir sett på som en tilleggsinntekt i heimen og ikke noe man kan leve av.

Jeg vil aldri råde mine døtre til å ta trøste&bære-yrker, men oppfordre dem til å være i stand til å forsørge seg selv.

Der er jeg enig med deg. Den delen av argumentasjonen i debatten (generelt sett, ikke bare her) jeg har et problem med er det som ser ut som en undervurdering av behovet for at noen utfører omsorgsoppgavene.

Jeg ville f.eks. aldri ha klart å dra på jobb og redde pensjonspoengene mine dersom ikke jeg visste at barna mine var godt ivaretatt. Jeg tror det er en del som opplever at de er blitt løsningen som får ting til å gå ihop. At alt som faller mellom alle andre stoler må gjøres av noen og da blir det dem.

Når det gjelder utdanning: Jeg hadde aldri i verden valgt det samme om igjen. Da tenker jeg ikke mest på lønn, selv om det også er viktig, men på muligheten for å faktisk være i jobb i forskjellige livsfaser- og situasjoner.