Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[kie]

Det som har vært et problem jeg har vært borti har vært at ting har vært for diffust. I alle fall i starten. Det som nå er atypisk autisme var ikke klart og tydelig det da ungen var liten. Man så at barnet var annerledes, men ikke nok til at man slapp miljøforklaringene. Så da opplever man mange spekulasjoner (bl.a. at han var slik fordi jeg hadde bekkenløsning da jeg gikk med lillesøsteren og han sikkert var understimulert eller kanskje overstimulert i en stor familie osv.) og særdeles lite rettigheter.

I følge et familiemedlem som har jobbet som koordinator for familier med funksjonshemmede barn (før kommunen med et pennestrøk fjernet stillingen for å spare penger) sier at det er et ganske vanlig problem. Miljøtenkningen står sterkt og det er en sterk tilbøyelighet for å komme med hypoteser i den retningen fremfor noe annet. Noe som forsinker prosessen med å sy sammen et riktig opplegg, riktig avlastning osv. Som igjen kanskje gjør at foreldrene har en helt annen kapasitet enn de hadde for flere år siden.