Sv: Ble du slått som barn?
Ris på rumpa, lugget, ørefiker, kløpet blåmerker på, dratt over gulvet etter håret, og gjentatte ganger blitt fortalt kor håplaus og udugelig eg er. At eg aldri kom til å bli noko, og at eg aldri ville vera i stand til å ta vare på meg sjølv.
I dag meiner mor mi fremdeles at da var i hennes fulle rett, fordi eg var ein ufordragelig drittunge. Ho visste nemlig at eg overhodet ikkje var til å stola på, og at eg dagleg løy ho i ansiktet. Prøvde jo å forklare at eg sa sannheten då, men ho hadde bestemt seg...
Trenger eg å sei at eg ikkje har noko godt forhold til ho? For seint å klemma meg når eg er over 30 seier bare eg.
__________________
Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life beliving that it is stupid.
|