Palliasjon - hva bør ligge i det ordet?

Har akkurat startet på "dødsutdanning" som noen så fint kaller det - videreutdanning i palliasjon, og vil gjerne ha synspunkter.

Hvis det er noen her som har mistet noen de er glad i, eller bryr seg om, enten på sykehus eller i andre institusjoner, hva tenker du om hvordan du/dere ble møtt av sykepleiere og leger? Hvordan opplevde du at pasienten ble ivaretatt? Hvordan ble du som pårørende ivaretatt? Fikk dere oppfølging etter at døden hadde inntrådt? Etter begravelsen? Senere?

Klarte spl. å stå i det sammen med dere? Dette er vel mest aktuelt ved langvarig sykdom, hvor palliasjon er en vesentlig del. Kreft f.eks, eller langtkommet hjertesvikt, KOLS etc. Der man vet at døden venter i enden av et sykeleie.
Savnet du noe? Var det noe spl. vegret seg for å snakke om, ikke turte å gå inn i? Hvordan hadde du ønsket at det skulle være helt optimalt sett?
Følte du deg som pårørende sett?
Hvis du ikke vil "utlevere" deg her, så blir jeg glad hvis du vil sende meg en pm.