Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

[Malama]

Jeg har en sønn som blir av pasta jeg. Samma hva vi serverer til... muligens toppet av nudler. Så dagens fiskepinner og nudler, i mitt hode "helt ok, rask mat", var kjempesuksess. Han liker fiskepinner, også. Neppe direkte helsekost (men ikke det mest håpløse vi kunne valgt heller, med de variantene vi hadde) og slett ingen kulinarisk høydare, men det dekket behovet: næring til to av tre familiemedlemmer, raskt og enkelt uten rester.

Vi har altså ikke behovet for sånne kjempeopplevelser, og å gå ut og spise for 5000 hadde jeg nok ikke klart å se for meg engang.

Det betyr ikke at vi ikke koser oss med maten, og ikke minst måltidet, vi pratet om dagens opplevelser på Knertens premisser, guttungen og jeg. Selv om maten var laget fra bunnen, var menyen valgt av kjærlige årsaker likevel, jeg visste han ville like det